Det er med et vemodig hjerte vi nå forlater fantastiske Kautokeino. Vi har vært så heldige å få være med reinsdyrsamene og fått et godt innblikk i deres hverdag. Og det må vi si, de har et virkelig spennende liv. Med en god dose selvironi og mye humor tar de dagen fatt. Alle er imøtekommende og veldig gjestfrie.
I to dager har vi jobbet med reingjerdet (som det kalles) og vært med på å skille ut hvilke reinsdyr som skal til slaktern. Det er en tung og spennende prosess. Vi har smakt en god del reinsdyrskjøtt og sitti noen mil på snøscooter.
Vi fikk opplæring av Ellen Anne og Nils Peder når det gjelder å fange reinsdyr. Vi skjønte fort at her er det «learning by doing» som gjelder. Det er særdeles interessant hvordan de klarer å gjennkjenne reinsdyra sine. Se for dere en flokk av reinsdyr i konstant bevegelse, og det er små forskjeller på ørene som skiller hvem som eier hvem. For oss var det umulig å se forskjell i starten. Og det er det fortsatt.
Vi har bodd hos Ole Johan Gaup de siste dagene, en stor takk for god mat og husly. Snakk om gjestfrihet! Det var veldig snilt å kjøre pulkene våre ut til gjerdet i dag. Gamma vi ligger i var til og med varm når vi kom! Snakk om service.
Peer Gaup har gitt oss gode råd når det gjelder løypevalg fremover mot Kilpisjarvi. Og vi lover og ikke gå midt på vann.
Vi har hørt masse spennende om livet som reinsdriftsame. Vi kommer aldri til å glemme når Per Jonas sa alvorlig i skikkelig samestil; «naturen gir og naturen tar»
Takk for oss. Vi håper vi ser dere alle igjen. For er det noe vi har lyst til, så er det å komme hit igjen å hjelpe til.
I morgen skal vi krysse grensa over til Finland. Da tar vi farvell med scootersporet for en liten stund, før vi treffer det igjen på finsk side. Med rekordmye snø her i år regner vi med det blir et aldri så lite blodslit.
Reinflytting. Rein så langt du kan se
Ordentlig reinmiddag hos Ole Johan Gaup
Klar for å sitte på snøscooter
Reingjerdet. Her skilles reinen.
Noen ganger må man fjerne gevira slik at de ikke er i veien når reinen skal ha mat.
Gamma vi tilbringer natten i.
Opplevelsene dere har fått med dere i Kautokeino, som nedskrevet og bilde-revy forteller oss, er så imponerende, at slitet over vidda blir godt belønnet i Kautokeino. Det jeg husker best ( 1/4-århundre siden) var snøscootere og filtersigaretter) og at vi som militære var lite populære ! Dere imponerer oss og fremdriften mot første grense er på gang. God tur videre, klemmer (varme) til dere begge, vil «forfølger» dere flere ganger daglig !
Takk for hyggelig tilbakemelding. Om militæret fortsatt er upopulære er usikkert, men det skal vi ikke nekte for. Filtersigarettene er byttet ut med snus, og snøscooterne har en toppfart på 150 km/h. Klemmer fra oss.