Dette innlegget skulle egentlig kommet ut på onsdag da vi befant oss i Ritsem, men på grunn av dårlig nettforbindelse legger jeg det ut nå istedet. Nytt innlegg om de siste dagene kommer før vi forlater Sulitjelma.
Vi er nå kommet oss til Ritsem, og har hatt en hviledag her i dag før vi tusler videre til Sulitjelma i morgen. Den siste natten i Abisko ble en våkennatt for min del. Nei jeg var ikke ut å så på det spektakulære nordlyset som tydeligvis var, jeg lå heller med hodet godt nede i toalettet store deler av natta. Kristian fikk en god natts søvn da! Heldigvis følte jeg meg litt bedre på morgenen og etappen fra Abisko til Sulitjelma kunne starte. I Abisko delte vi rom med ei jente som het Navit, hun var fra USA og hadde sagt opp jobben for å reise i rundt i Europa noen uker. Vi fikk absolutt testet engelsken, men den var vel ikke så mye å skryte av… Navit hadde kjøpt seg røyket reinsdyrkjøtt for å prøve ut det, men heldigvis for oss så falt det ikke i smak hos henne så det har vi kost oss med når vi har vært litt ekstra sliten. Tusen takk Navit, håper togturen til Stockholm gikk fint!
Oss og Navit like før avreise
Det skal sies at vi hadde alt for mye påskegodt i pulkene, så de var ufattelig tunge da vi skulle gå. Derfor har vi uten tvil levd godt de siste dagene og vi har fått god trening samtidig. Vi fulgte kungsleden fra Abisko. Langs den ligger det jevnt og trutt svenske betjente turisthytter. De er ganske dyre, så vi har bare stoppet innom og tatt en matbit på de fleste av de. Den første natta etter Abisko fant vi ei nødbu som vi la oss i, ei veldig bra nødbu vil jeg si. Siden jeg var litt syk var nok det det beste. Vi gikk av kungsleden på lørdag og tok en snarvei til Hukejaurestugan. Da vi kom ditt utpå dagen på søndag blåste det kraftig, planen var egentlig å gå litt videre den dagen, men da vi fikk tilbud om å sove i ei jordgamme like ved hytta kunne vi ikke si nei. Det har vært sol og blå himmel så å si hele veien, også veldig mildt. Det skremmer oss litt at det er så mange plussgrader over så lang tid, vi har jo et håp om å komme oss så langt som mulig på ski før vi tar i bruk fjellskoene. Men forhåpentligvis kommer det en kuldeperiode med mye snø igjen!
Kungsleden
Det norske flagget er selvfølgelig med når vi tusler i Sverige
Nødbua vi overnattet i
Nødbua, her ble det fort varmt og godt
Samelandsby
En av turisthyttene vi rastet på
Dagens matinntak var på vei opp...
Teltlivet på dager som dette er tipp topp!
Jordgamma vi fikk overnatte i
Ikke langt unna Norge!
Dette smakte himmelsk!
Mandag morgen disket Kristian en frokost bestående av bacon og ostesmørbrød i jordgamma før vi tok på oss solbrillene, smurte med blå og trasket videre. Vi gikk hele 2 mil på bare 4 timer, det er ny rekord det! Vi tok da en lang og velfortjent lunsjpause på Sitasjaurestugorna før vi gikk et stykke videre å slo opp teltet på et lite vann. Da vi gravde kuldegrop/kjøkkengrop la vi merke til at det var overvann, og derretter blitt et tynt islag over. Siden islaget virket nokså solid og det var mye snø over tenkte vi at dette skulle gå bra. Kl 3 på natten våknet vi av at det dundret og vibrerte kraftig under oss. Vi fikk selvfølgelig ikke sove da, så vi slengte på oss klærne og gikk ut for å flytte teltet opp på land. Det hadde blitt en interessant natt om vi gikk igjennom det første islaget… Men heldigvis våknet vi tørre å uthvilte morgenen etter! Det var da bare ca. 1 mil til Ritsem, så vi tok oss god tid i det nydelige været. Graderstokken viste hele 10 varmegrader den dagen, for oss som er vandt til å gå i mange minus var det bare å ta av seg jakka å åpne alt av glidelåser.
For en frokost da gitt
Like før avreise
Her var det ikke trygt å ligge...
Her derimot fikk vi sovet bedre
Umulig å ikke være blid når været er så bra som dette
Utsikten fra Ritsem
Uheldigvis har mye av utstyret begynnt å takke for seg, så i Sulitjelma får vi tilsendt mye nytt. Siden Kristian er hakket tøffere enn meg i de bratte bakkene får han nye ski, ny pulk og nytt pulkdrag. Jeg får nye skisko da metallstanga under på den ene straks ryker. Tusen takk til Ola på Intersport Gigant Stjørdal for innsatsen med å få levert skisko, feller og pulkdrag til Sulitjelma, og tusen takk til Sjur på XC sports for sending av ny pulk! Nå krysser vi fingrene for at alt av pakker kommer til Sulitjelma i tide og at utstyret holder seg til da.
Tiden går så alt for fort, jeg synes ikke det er lenge siden vi satt spente og forventningsfulle hjemme i Trøndelag å studerte kart, nøye målte opp mat og testet alt av utstyr. Og nå er vi allerede godt over en tredjedel på vei mot målet. I starten rakk jeg såvidt å tenke, det var så mye nytt og adrenalinet var så høyt. Alt var så fjernt, men samtidig så altfor nært. De siste ukene har jeg fått hodet litt mer på plass, jeg har blitt vandt til det primitive livet i villmarka og jeg nyter naturen mer enn noen gang. Dette eventyret kommer til å være over før vi vet ordet av det, så vi må nyte det mens vi kan.
Vi har nå vært igjennom den tøffeste perioden, den værste tiden med tanke på mørket, kulda og vinden. Det er herlig å endelig kjenne sola varme og å kunne ta en pause på mer enn 5 minutter uten at fingrene er helt frossene. Vi har en fin tid i vente, og motivasjonen er på topp! Det blir spennende å se hvordan vårløsningen blir og hvilke utfordringer den gir oss.
Vi regner med å ankomme Sulitjelma i løpet av mandag, og da må nok Kristian ta turen til Fauske for å få sjekket visdomstanna si før det blir for ille, så vi regner med å må være minst en dag der. En fortsatt fin uke til dere alle!
Flotte bilder og fin rapport fra turen! Dere er så tøffe, og det gjør så godt for oss hjemme å lese om hvor bra det går med dere. Vi hadde en lang samtale på telefonen i går kveld Maiken, og med den gleden og entusiasmen du forteller om turen og opplevelsene, var det ikke noe problem for mamma og sove godt i natt nei! Ingen tvil om at motivasjonen er på topp og at dette blir ei opplevelse for livet.
Vi heier og heier, og gleder oss veldig til å få møte dere når dere nå begynner å nærme dere Trøndelag.
Kos dere, og nyt hærlige vårdager i fjellet!
Mammaklem
Må si det samme som deg Mona at det var veldig trivelig å snakke med tur kameraten Kristian Fredrik i går kveld. Det var godt at Marius skrev på Face at de var i et område med dårlig dekning, det er rart med det når en ikke får noen kontakt igangsettes uro genene 🙂 Dere er tøffe og blir jo bare sprekere og sprekere både med tanke på kondis og den øvrige mentale helse 🙂 Det å gå mil etter mil da for en god tid til å tenke på det meste. Godt å høre at kroppen din har sluttet og krangle med deg Maiken. Skal se den skjønner at med så mye tæl som du har, er det like greit å oppføre seg 🙂 Jeg forstå at tannlegen har ordnet tannen til Kristian Fredrik og både ski og pulk er på plass. God tur videre og vi gleder oss til å treffe dere i Trønderlag et sted.