Norge på langs

Vinter, vår, sommer

Altevatn – Abisko

Nå er vi kommet oss i god behold til Abisko.

Vi var så heldige å få besøk av lillebror, Jahn Henrik på Altevasshytta. Han er straks ferdig som røykdykker i Forsvaret og er stasjonert på Bardufoss. «Like i nærheten» i Nordnorsk måleavstand. Det var virkelig gøy å få et gjennsyn med han. Han hadde tatt med alt fra øl til Taco. Vi slappet av og koste oss maks de dagene han var der. Jeg må innrømme at det var en smule vemodig når han dro, men tiden går fort og plutselig er sommeren her og det er tid for gjensyn.

Dag som var en av tilsynsvaktene på hytta, var også der. Og i anledning hans 72 årsdag inviterte han oss alle på en nydelig reinmiddag med 2 desserter. Det var til og med vin til maten! Det takker vi igjen for.
Etter 1 hviledag og 1 værfast dag på Altevasshytta var det på tide å fortsette ferden mot Abisko.
Det var rimelig tungt å gå fra Altevasshytta til Lappjordhytta. Det var meldt opp mot 10 m/s. Etter 1 km kjentes vinden godt på kroppen. Vi fikk heldigvis vinden inn litt fra siden og ikke rett i mot. Den var til tider så kraftig at vi nesten ble blåst over ende. I ettertid kom det fram at vi begge hadde tenkt tanken på å snu å søke ly for vinden. Etter 800 meter oppover og 700 meter nedover nådde vi Lappjordhytta. Der møtte vi to dansker som hadde gjort et forsøk på å komme seg mot Altevasshytta, men snudde pga mye vind. Ned mot Lappjordhytta var det rimelig bratt nedover og pulken min har virkelig fått testa seg. Ettersom jeg helst skal stå på ski nedover fører dette til «noen» fall her og der. Og det ene pulkdraget måtte dessverre takke for seg. Det knakk med andre ord. Det er ikke første gang jeg opplever dette på tur og med sølvteip og en trestokk er den så god som ny igjen. Maiken velger å ta det litt roligere ned bakkene, noe utstyret takker henne for.

Skiene mine av typen Åsnes – Fritjof Nansen, har en tydelig produksjonsfeil. Alle stålkantene har brudd på 2 steder. Og de faller sakte men sikkert av. Heldigvis stiller Åsnes opp og sender nye ski til Sulithjelma. Snakk om kundeservice!

Å gå fra Lappjordhytta til Abisko med tung pulk vil jeg ikke anbefale noen. Vi har fått mange bekreftelser på at det ikke var noe problem, men vi tviler på at de har gått turen med pulk før. De 2 første km fra Lappjordhytta og ned til Torneträsk brukte vi over 2 timer på. Lappjordhytta ligger omtrent på 500 meter og vi skulle ned på 400 – ett eller annet. Det høres lett ut med andre ord. Det var innmari våt snø, og vært steg sank vi ned slik at snøen rakte oss til hoftene. Og det hjalp lite at det var opp og ned hele veien. Det var bare å glemme å bruke ski. Når du drar en tung pulk og du tråkker rett i gjennom snøen hele veien er det til tider vanskelig å se noe lys i enden av tunnelen. Det var så bratt noen plasser at det ble en treningsøkt bare å få pulken opp bakken, for så se at det gikk rett ned og opp igjen. Da må du bare å smile og le av de udugelige forholdene. Med litt musikk på øret gikk det sakte forover. Det lønner seg og tenke kortsiktig og bare ta en bakke av gangen. Vi hadde hørt at det var cirka 15 km til Abisko, men det var nærmere 2 mil.

Torneträsk er et stort vann som strekker seg mange mil. Vi hadde hørt rykter om overvann, men danskene vi møtte forsikret oss at det ikke var noe problem å krysse. De første km over gikk fint, men når vi nærmet oss halveis var det nesten bare is. Skiene hadde null feste. Vi festet de på pulkene og tok beina fatt. Det føltes som en evighet å gå, og timene gikk. Til slutt kunne vi skimte bygningene i Abisko. De var fortsatt timer unna. Kl 16 ankom vi Abisko turiststasjon rimelig utskjørt.

Håvard som er medlem i Saab klubben hadde vært så snill og sagt seg villig til å kjøre den ene pakken våres fra Narvik og hit. Utrolig hyggelig! I tillegg til dette svippet han oss bort til butikken og tilbake så vi slapp å gå ytterligere 5 km. Han hadde også tatt med seg litt verktøy så vi fikk fikset det ene pulkfeste.

Etter nedturen i Kilpis, hvor vi ikke fikk depotene våres, visste vi nå med sikkerhet at den ene pakken hadde ankommet Coopen her. Men hva tror du skjer her? De vil ikke gi ut pakken! I tillegg til identifikasjon til mottaker (som forsåvidt er vanlig) forlangte de passet til senderen av pakken også. Hørt noe så rart? Pakken var tydelig addressert til Maiken. Ettersom Maiken ikke har med pass, har Mona og Paal jobbet i herdig med å ta kopi av passet til Maiken. Og for å være på den sikre siden har de gjort slik at jeg også kan ta ut pakken. En stor takk til dem for at de setter himmel og jord i bevegelse for at ting skal gå bra.
Det var ubeskrivelig leit og ikke få tak i pakken, når den bare står noen meter unna oss. I dag møtte vi heldigvis noen andre ansatte, og de ga oss pakken uten å blunke.

Helsen er nesten helt på topp. Maiken har fortsatt gnagsår, men ikke av det værste laget. Hun har også blitt forkjølet, har en mild feber. Men hun er klar for å gå i morgen. Jeg har en visdomstann som har begynt å krangle. Det er ikke akkurat noen tannlege i nærheten på en stund, så jeg ser meg nødt til å svelge smertestillende når det blir for gæli.

Neste etappe starter på den svenske Kungsleden. Vi følger den en god stund og skrår innover mot Norge. Regner med å bruke alt fra 10 til 14 dager herifra til Sulithjelma. Vi krysser fingra for minusgrader dagene fremover. Det er skikkelig trått føre og null feste nå som det er blitt så «varmt». Vi gleder oss virkelig til å begynne i morgen. Nå skal vi endelig bevege oss nesten rett sørover hele veien. I den siste måneden har vi jo trossalt nesten gått mest vestover og til og med rett nord til tider.

Nå spiser vi oss stappmette og knasker godis mens vi kan. Ha en god helg på forskudd til alle som følger oss!

image

Håvard som var så grei og kom med den ene pakken

image

Norsk Turmat og Torneträsk

image

image

Maiken sjekker hvor sentrum er (Abisko) og sikkert insta.

image

Overvannet spruter mens vi går

image

Lappjordhytta

image

Goddis vi fikk fra studente fra Folkehøgskolen 69 grader nord

image

Utsikt over til Abisko, Lappjordhytta er synlig

image

Mye vind

image

Enda mer vind

image

Ha det bra Altevatn

image

image

Ting blir slitt! Nå er det tau som gjelder

image

Legg merke til vinden som blåser pulken til side

image

Maiken og Torneträsk

image

Her var det bare å glemme skia

image

Et utsøkt måltid. Dag sitter på enden

image

image

Sølvteip løser mang en utfordring

image

Et gledelig gjensyn

image

image

Snøen var glatt som is til tider

image

image

image

Siste toppene vi ser i Norge

5 Comments

  1. Hei, hyggelig å lese fine beskrivelser og bilder fra turen, Alternative ruter videre mot Sulis er enten Alesjaure- Sälka- ( pass opp for «vind-snø»hull ved inngangen til Cuhca vaggi) Hukejaure- Ritsem. Gå i såfall via Unna Allakas -Chainnavagge -( obs gå rett ned til NØ bukt og følg iskanten rundt nesene) til Gauteliseter (vannet er regulert så vær oppmerksom på åpent vann) deretter fint og flatt til Hukejaure – Ritsem, dette er det peneste og mest varierte alternativet. Fra Ritsem anbefaler jeg rett over sjøen til Akka og følge skuter sporet rundt, framfor over Vajsaluokta.

    Deretter planke nedover Padjelanta og over mot Sulitjelma, det er bratt ned mot Sulishytta !
    og om føret er dårlig på dagen, så er løsningen enkel opp kl 0300 og start skigåing kl 0500 da har det best sjanse til godt føre og fritt for folk ! fortsatt god tur, sjøl tar jeg turen fra Dividalen til kautokeina til uka.
    mvh Jan, kollega av Elisabeth

    • Tusen takk for skikkelig anbefaling på denne etappen. Vi kommer til å skrå nordvest mot Hukejaure og ikke gå ned til cuhca vaggi. Ellers tror jeg vi følger så og si din beskrivelse.

      • fint det, neste tips fra meg kan dere få fra Røros gjennom Folldal, samt over Hardangervidda, vet blant annet om flere åpne jaktbuer, god tur videre og opp om morran
        Jan

  2. Mamma Elisabeth

    1. april 2016 at 10:33

    Så morra da Jan at du følger og sjønner at du er kjent i terrenget 🙂
    Klart det var morro med Jahn Henrik på besøk, med han blir de enda mere liv i stua. Dere har en vilja av stål. Når jeg leser om motgang både av føret og vær er det en god egenskap å se på det hele med godt humør .
    Så var det posten da. Om det er det jo bare å si at her ligger det et strålende potensiale for Svenske vitser, vi gleder oss.
    God tur videre og jeg sjekker ut tannlegemuligheter i Sulitjelma.

  3. Mamma Elisabeth

    1. april 2016 at 18:11

    Damen på Tannklinikken i Sulitjelma mente det ikke gikk an å gå til Lindesnes med tannpine, så der stiller de villig opp 🙂 . Timen er bestilt mandag 11 april og kan gjøres om, hvis du ikke rekker frem. Detaljer sender jeg til deg på sms :). God tur videre og tannpinen ordner seg :).

Comments are closed.

© 2018 Norge på langs

Theme by Anders NorenUp ↑