Norge på langs

Vinter, vår, sommer

Month: april 2016

Ankommet Hattfjelldal og halvveis mot målet

Etter to innholdsrike og fine dager på Daja camping i Sulitjelma var vi klare for etappe 6 av dette eventyret. En etappe som for min del er begynnelsen på kjente områder og muligens litt hjemlengsel. Men også en etappe vi var forberedt på at kom til å gi oss litt utfordringer. Våren er kommet fortere enn forventet og det byr selvfølgelig på noen utfordringer for oss på ski og med en pulk på rundt 50kg hver…

Etter å ha løftet pulkene en etter en over noen grusveier og fomlet litt rundt kom vi oss inn på en skiløype som vi skulle følge et godt stykke. Etter noen timer kom vi til Coarvihytta hvor vi gikk inn for å spise litt sein lunsj og for å sjekke værmeldingen. Planen var å ta seg over Balvannet før vi slo leir, men det var fortsatt meldt liten kuling utover ettermiddagen og da selvfølgelig motvind nok en gang. Vi er liksom litt ferdige med denne vinden, og vi fant fort ut at det orket vi rett å slett ikke. Vi bestemte oss da for og bare bli værende på hytta og heller gå over vannet dagen etter da vinden hadde roet seg. Etter noen timer på hytta kom det ei sprudlende dame med navn Jannicke inn. Hun var på tur alene i noen dager og vi hadde det veldig koselig sammen med henne resten av kvelden. Mer hyggelig, imøtekommende og livlig dame skal man lete lenger etter! Vi skulle gå samme vei dagen etter så da slo vi like så greit følge. Dermed er Jannicke det første turfølge vi har hatt, og det er vi veldig glade for! Vi koste oss glugg ihjel selv om føret til tider var litt trått og terrenget litt tøft. Heldige som vi er inviterte Jannicke oss inn på hytta deres på biff, overnatting og noe godt i glasset. Dette kunne vi jo selvfølgelig ikke si nei til! Vi fikk da møte Kai og de to søteste jentene deres. Etter en kjempehyggelig fredagskveld sammen med de la vi oss stappmette og med et stort smil om munnen.

image

image

Kristian meget fornøyd med å finne en full Redbull på veien

image

God stemning med Jannicke på tur

image

image

image

image

Smurning i nedoverbakkene!

image

Kristian, Jannicke og Kai

image

Nyyydelig

Så kom utfordringene. Vi hadde planlagt ei rute å gå, men da vi sto og så ned i dalen og skogen hvor vi hadde tenkt å gå forsto vi fort at det ikke lenger var noe alternativ. Vi var nødt til å komme oss høyere opp på fjellet for å være sikker på at vi hadde snø å gå på. Da hadde vi ikke så mye annet valg enn å gå over grensa til Sverige å følge den over fjellene. Det er alltid vemodig å ta slike valg der og da, men når man etterhvert får tenkt igjennom det litt å forstått at det var det beste valget så er det bare å traske på videre. Over grensa kom vi inn på en scooterløype som vi fulgte ei god stund før vi måtte ta av for å sikte oss inn på norsk side igjen. Det var da blitt så varmt i snøen at det ble utrolig tungt å gå. Vi bestemte oss for å slå opp teltet og heller gjøre et forsøk på å komme oss opp tidlig dagen etter.

image

image

image

image

Høytlesning i teltet

image

Etter en time med slumring fra 4 til 5 på morgenen kom vi oss ut av soveposen og var klare til å gå halv 7. Det var ingen tvil om at det var lurt, for graderstokken viste 10 minusgrader og føret var kjempefint. Sakte men sikkert kom vi oss opp på 1100 m.o.h og var trygt inn på norsk side igjen. En lang matpause på toppen ble det, og vi fortsatte videre sørover i noen timer til før vi slo leir. Sola skinte på skyfri himmel og vi benyttet anledningen til å tørke telt og lade opp telefonene med solcellepanelet.

image

image

Saltfjellet i bakgrunnen

image

image

image

Hurra for nedoverbakker

image

image

image

Alltid god stemning i teltet med radioresepsjonen i bakgrunnen

På mandag kom vi oss også avgårde tidlig og vi kunne ganske fort bytte ut fellene med blå smurning. Det var til tider en del løssnø denne dagen så da gikk det litt treigere. Vi fikk se flere jervspor og det var strålende vær også denne dagen. Må jo bare si at jeg synes vi alt i alt har vært veldig heldige med været hittil!

Tirsdag var planen å gå et stykke forbi Virvasshytta da det var under 2 mil dit, men det var såpass mildt at allerede kl 8 på morgenen var føret blitt vanskelig, og bedre ble det ikke av at sola varmet så inderlig. Vi var på Virvasshytta litt over kl 11 og bestemte oss da for og bare bli der og hvile resten av dagen. Det var heldigvis meldt kaldere de neste dagene så da var det bare å komme seg i seng tidlig å stå opp enda tidligere enn før, tenkte vi! Vi ante fred og ingen fare, hadde innredet hele hytta med alt som skulle tørkes og lagt oss godt ned i sofaen etter middag. Nå skulle vi endelig få slappet av i noen timer i ei varm hytte! Men neida, plutselig sto det 30 stk våryre og meget oppgirede 10ende klassinger utenfor. De var på en 4 dagers lang hyttetur hit. Da ble det fart på oss, alt måtte ryddes bort og flyttes inn på et bittelite rom, hvor det selvfølgelig også var iskaldt. Det var den avslappende kvelden… Menmen, koselig var det jo uansett med litt sosialisering og tips om ruta videre. Det er tross alt alltid hyggelige folk man møter på fjellet! Det ble litt lite søvn denne natta, men vi var avgårde allerede kl 6 morgenen etter.

image

image

image

Det er brattere enn det ser ut!

image

Påfylling av vannflasker

image

Suppe til lunsj på Virvasshytta

image

Vi kom til Kvitsteindalshytta på onsdag og hadde en hviledag der på torsdag. Hviledager er ikke så veldig spennende egentlig, vi spiser mye og ellers leser, hører på radio og tørker det som må tørkes. På denne hytta fant vi heldigvis et GENI-spill som vi kunne sløse litt tid på, men Kristian er litt over middels smart så det ble fort lagt på hylla fra min side.

image

image

image

image

image

Fredag morgen våknet vi uthvilte og klare for nok en dag på ski! Jeg skulle bare ta turen ut på toalettet, og da fikk jeg se at matposen vår som jeg satte ut på verandaen dagen før, og selvfølgelig glemte å ta inn på kvelden, lå langt ute på snøen. Jeg forsto jo fort at den ikke hadde kommet seg dit av seg selv, men hadde likevel et lite håp om at alt fortsatt lå urørt i posen. Det gjorde det selvfølgelig ikke. Min høyt elskede tyrkiske eplete var borte, og ikke nok med det, hele frokostposen var også forsvunnet. Nå har vi jo spist havregryn til frokost så å si hver dag i over 2 måneder å det er da ikke slik at frokosten er dagens høydepunkt lenger, for å si det mildt. Det blir da ikke noe bedre av at margarinen, sukkeret OG rosinerne var borte. Det er ingen tvil om at reven hadde hatt et skikkelig festmåltid denne natta. Vi hadde heldigvis litt syltetøy tilgjengelig, så havregrynet gikk ned likevel og vi kom oss avgårde delvis mette. Det ble en dag med mye løssnø og tungt føre, men heldigvis fant vi en grensebutikk hvor vi fikk handlet margarin og selvfølgelig litt godis. Det hjalp på motivasjonen!

Siden jeg ikke er så langt hjemmefra og har veldig snille foreldre så har vi fått besøk av mamma og pappa her i Hattfjelldal og da blir muligens pulken byttet ut med sekk. Forhåpentligvis blir det da litt lettere å komme seg fremover om vi møter på steder med lite snø. Vi har et mål om at sekkene ikke skal veie mer enn 25kg hver, så da gjenstår det å se hvor mye vi har hjerte til å sende med mamma og pappa tilbake.

De siste dagene har vi trasket over Røssvatnet i stort sett bra føre og solskinn. Vi tok det rolig siden vi ikke trengte å være i Hattfjelldal før i går da mamma og pappa kom, så det har vært noen avslappende og fine dager!
Vi blir her i Hattfjelldal til i morgen da vi fortsetter over Børgefjell og mot Røyrvik.

image

image

image

Pølser og potetmos til middag

image

Namnam!

image

image

image

image

image

image

Her var det jo mye snø..

image

Gjensynsglede!

Ellers er alt bra, jeg og Kristian holder fortsatt ut i hverandres selskap uten alt for mange diskusjoner og vi finner overraskende nok stadig nye interessante tema å snakke om!

Ritsem – Sulitjelma

Dagene fra Ritsem til Sulis har et stikkord. Og det er mildvær. Vi startet tidlig fra Ritsem og kom oss over Akkajaure. Der møtte vi snøscooterførere hele dagen. Det er høysesong på å frakte varer inn i fjellet mens det ennå er snø. I enden av vannet ligger en Svensk turisthytte. Der ble vi bedt inn på lunsj av ei skikkelig hyggelig vert, og fikk smake på «kaffeost». Kaffeost er ikke mer komplisert enn det høres ut. Kaffe, med en spesiel type ost oppi.

De neste dagene var preget av elendig føre. Det har vært opp i mot 10 grader, og uansett hva vi smører med, klabber det litt. Når snøen er kram og skia klabber, sier det seg selv at det er tungt og gå. Det var bare en løsning, og det var å stå opp tidlig. Vi satt alarmen på kl 04:00, men kom oss aldri ut av påsan før kl 06:00. Det angret vi selvfølgelig litt på etter kl 14 om dagen, da klabbinga var som værst.

Det ligger åpne svenske turisthytter, hele veien fra Ritsem til Sulis, men vi benyttet oss aldri av dem. Det er mer fornuftig å ligge i telt, ettersom vi da bestemmer selv hvor langt vi skal gå hver dag.

Vi brukte fire dager på å nå Sorjushytta. Derifra er det bare 15 km igjen til Suiltjelma, dog 500 høydemeter opp. Ettersom Sulitjelma ligger på ca 136 moh, sier det seg selv at det er mye nedover også.

Fra Sorjus til Sulitjelma var ikke en lett affære. Vi psyket oss begge opp dagen før, og var klar for at den siste dagen på denne etappen, var desidert den tyngste. Det var så innmari bratt til tider at skia måtte av og vi måtte gå i sikksakk oppover. Etter 6 timer var slitet over og den morsomme delen begynte. Nedkjøringa. Alt var fryden og gammen til vi kunne se Sulitjelma. Det vi ikke kunne se, vell og merke. Var snø. Da stod vi der med henda i lomma, uten snø.

Vi tok kontakt med Sulitjelma Turistsenter som var meget behjelpelige. Bjørn Thomas la ut en post på Sulitjelma sin facebookside, og etter en kort stund tok Tore kontakt og hjalp oss med å få alt utstyret opp til Daja turistsenter og camping. Takk for det.

Her på Daja møtte vi Anders Hansen, og vi fikk servert finnbiff, med dessert, gjett om det smakte! Vi har også vært så heldige å få omvisning i fjellet her, på et litt raskere framkomstmiddel enn det vi vanligvis er vandt med. Vi har hatt to utrolige spennende dager her på Daja, med et godt avbrekk fra ski-livet.

XC Sport har sendt oss ny pulk, ettersom pulken min hadde rimelig mange hull under. En stor takk til Sjur for god service. Skiene fra Åsnes hadde også kommet. Maiken har fått kliss nye sko, så nå blir det spennende om det blir noen gnagsår eller ei.

Vi har været på vår side framover. I motsetning til de fleste (antar vi) er vi strålende fornøyd med at det er meldt minusgrader.

Maiken sine føtter har det bra, og tanna mi har slått seg til ro. Jeg vil takke Fauske Tannklinikk for at de sponset tannlegetimen min.

Nå nærmer vi oss midten av Norge, og det gleder vi oss til. Vi krysser fingra for at snøforholdene holder helt til Hattfjeldal som er vårt neste depot.

I morgen tidlig bærer det avsted igjen.

image

Her må vi ned i fra høyden og da blir det overskyet som dere ser

image

Røye til middag! Fisken fikk vi av noen hyggelig svensker i Ritsem

Her var vi så heldige å få fisk av to hyggelige svenske fiskere som vi møtte på Ritsem. Takk til dere!

image

Hvor er snøen?

image

Utsikt sørover, forbi alt det skal vi jo

image

Klabb på skia sa du?

image

Under 800 moh, er alt overskyet

image

Kvelden første dagen fra Ritsem

image

Digg å fylle på vannflasker

image

Akkajaure har tykk is

image

Typisk lappene i området. De henter den nok når det passer

image

Opp til utsikt igjen

image

Kvelden andre dagen fra Ritsem

image

Tobbatrynet

image

image

image

image

Sorjushytta

image

Maiken med Sulis kongen i bakgrunnen

image

image

Langt bak synes Sorjushytta

image

Nesten på toppen

image

Endelig er vi ferdige med høydemeterne for denne etappen

image

Scootertur med Anders og Øystein

image

Fin utsikt, nesten hver dag

image

image

image

Vi har selvfølgelig scooterlappen

image

Halvveis til Sulitjelma

Dette innlegget skulle egentlig kommet ut på onsdag da vi befant oss i Ritsem, men på grunn av dårlig nettforbindelse legger jeg det ut nå istedet. Nytt innlegg om de siste dagene kommer før vi forlater Sulitjelma.

Vi er nå kommet oss til Ritsem, og har hatt en hviledag her i dag før vi tusler videre til Sulitjelma i morgen. Den siste natten i Abisko ble en våkennatt for min del. Nei jeg var ikke ut å så på det spektakulære nordlyset som tydeligvis var, jeg lå heller med hodet godt nede i toalettet store deler av natta. Kristian fikk en god natts søvn da! Heldigvis følte jeg meg litt bedre på morgenen og etappen fra Abisko til Sulitjelma kunne starte. I Abisko delte vi rom med ei jente som het Navit, hun var fra USA og hadde sagt opp jobben for å reise i rundt i Europa noen uker. Vi fikk absolutt testet engelsken, men den var vel ikke så mye å skryte av… Navit hadde kjøpt seg røyket reinsdyrkjøtt for å prøve ut det, men heldigvis for oss så falt det ikke i smak hos henne så det har vi kost oss med når vi har vært litt ekstra sliten. Tusen takk Navit, håper togturen til Stockholm gikk fint!

image

Oss og Navit like før avreise

Det skal sies at vi hadde alt for mye påskegodt i pulkene, så de var ufattelig tunge da vi skulle gå. Derfor har vi uten tvil levd godt de siste dagene og vi har fått god trening samtidig. Vi fulgte kungsleden fra Abisko. Langs den ligger det jevnt og trutt svenske betjente turisthytter. De er ganske dyre, så vi har bare stoppet innom og tatt en matbit på de fleste av de. Den første natta etter Abisko fant vi ei nødbu som vi la oss i, ei veldig bra nødbu vil jeg si. Siden jeg var litt syk var nok det det beste. Vi gikk av kungsleden på lørdag og tok en snarvei til Hukejaurestugan. Da vi kom ditt utpå dagen på søndag blåste det kraftig, planen var egentlig å gå litt videre den dagen, men da vi fikk tilbud om å sove i ei jordgamme like ved hytta kunne vi ikke si nei. Det har vært sol og blå himmel så å si hele veien, også veldig mildt. Det skremmer oss litt at det er så mange plussgrader over så lang tid, vi har jo et håp om å komme oss så langt som mulig på ski før vi tar i bruk fjellskoene. Men forhåpentligvis kommer det en kuldeperiode med mye snø igjen!

image

Kungsleden

image

Det norske flagget er selvfølgelig med når vi tusler i Sverige

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Nødbua vi overnattet i

image

Nødbua, her ble det fort varmt og godt

image

Samelandsby

image

En av turisthyttene vi rastet på

image

Dagens matinntak var på vei opp...

image

image

image

image

Teltlivet på dager som dette er tipp topp!

image

image

image

image

Jordgamma vi fikk overnatte i

image

Ikke langt unna Norge!

image

image

Dette smakte himmelsk!

Mandag morgen disket Kristian en frokost bestående av bacon og ostesmørbrød i jordgamma før vi tok på oss solbrillene, smurte med blå og trasket videre. Vi gikk hele 2 mil på bare 4 timer, det er ny rekord det! Vi tok da en lang og velfortjent lunsjpause på Sitasjaurestugorna før vi gikk et stykke videre å slo opp teltet på et lite vann. Da vi gravde kuldegrop/kjøkkengrop la vi merke til at det var overvann, og derretter blitt et tynt islag over. Siden islaget virket nokså solid og det var mye snø over tenkte vi at dette skulle gå bra. Kl 3 på natten våknet vi av at det dundret og vibrerte kraftig under oss. Vi fikk selvfølgelig ikke sove da, så vi slengte på oss klærne og gikk ut for å flytte teltet opp på land. Det hadde blitt en interessant natt om vi gikk igjennom det første islaget… Men heldigvis våknet vi tørre å uthvilte morgenen etter! Det var da bare ca. 1 mil til Ritsem, så vi tok oss god tid i det nydelige været. Graderstokken viste hele 10 varmegrader den dagen, for oss som er vandt til å gå i mange minus var det bare å ta av seg jakka å åpne alt av glidelåser.

image

For en frokost da gitt

image

Like før avreise

image

image

image

image

image

image

Her var det ikke trygt å ligge...

image

Her derimot fikk vi sovet bedre

image

image

Umulig å ikke være blid når været er så bra som dette

image

Utsikten fra Ritsem

Uheldigvis har mye av utstyret begynnt å takke for seg, så i Sulitjelma får vi tilsendt mye nytt. Siden Kristian er hakket tøffere enn meg i de bratte bakkene får han nye ski, ny pulk og nytt pulkdrag. Jeg får nye skisko da metallstanga under på den ene straks ryker. Tusen takk til Ola på Intersport Gigant Stjørdal for innsatsen med å få levert skisko, feller og pulkdrag til Sulitjelma, og tusen takk til Sjur på XC sports for sending av ny pulk! Nå krysser vi fingrene for at alt av pakker kommer til Sulitjelma i tide og at utstyret holder seg til da.

Tiden går så alt for fort, jeg synes ikke det er lenge siden vi satt spente og forventningsfulle hjemme i Trøndelag å studerte kart, nøye målte opp mat og testet alt av utstyr. Og nå er vi allerede godt over en tredjedel på vei mot målet. I starten rakk jeg såvidt å tenke, det var så mye nytt og adrenalinet var så høyt. Alt var så fjernt, men samtidig så altfor nært. De siste ukene har jeg fått hodet litt mer på plass, jeg har blitt vandt til det primitive livet i villmarka og jeg nyter naturen mer enn noen gang. Dette eventyret kommer til å være over før vi vet ordet av det, så vi må nyte det mens vi kan.

Vi har nå vært igjennom den tøffeste perioden, den værste tiden med tanke på mørket, kulda og vinden. Det er herlig å endelig kjenne sola varme og å kunne ta en pause på mer enn 5 minutter uten at fingrene er helt frossene. Vi har en fin tid i vente, og motivasjonen er på topp! Det blir spennende å se hvordan vårløsningen blir og hvilke utfordringer den gir oss.

Vi regner med å ankomme Sulitjelma i løpet av mandag, og da må nok Kristian ta turen til Fauske for å få sjekket visdomstanna si før det blir for ille, så vi regner med å må være minst en dag der. En fortsatt fin uke til dere alle!

© 2017 Norge på langs

Theme by Anders NorenUp ↑