Vinter, vår, sommer

Måned: juni 2016

Haukeliseter – Ljosland

Haukeliseter – Ljosland

Da har vi nådd Ljosland og sagt et trist farvel med skogstier for denne turen. Ja det er helt sant, nå blir det bare grusveier og asfalt ned mot det kjente fyret.

Vi forlot Haukeliseter i skikkelig regnvær, med Daniel i følget. Ettersom yttertøyet vårt er såpass slitt holder det vannet ute i cirka 10 minutter før vi blir søkk våte, gjennomvåte, helt våte. Du skjønner poenget. Når vi går i regnvær, blir matpausene særdeles korte. Det blir rett og slett for kaldt.

Vi møtte to trivelige Rogalendinger som også skulle til Holmavatnhytta. Takk for en hyggelig kveld Marie og Konrad. 
Dagen etter var Sloaros målet. Det gikk greit unna og vi var så heldige å se reinsdyr(villrein). Rett før hytta måtte vi krysse ei elv. Broa var til vår skuffelse knekt på midten. Maiken og jeg har krysset et par elver fra før av gjennom denne turen og har blitt vandt til den sterke strømmen. Det hadde ikke Daniel, så han hilste på elva med hele kroppen og sekken.

Vi har bekjentskaper med Sloaros alle tre, etter FHS-året sammen. Vi håpet så inderlig at rommet med brennevin (hyttevakt) skulle være oppe, men det var selvfølgelig låst.

Vi vandret så videre ned mot Hovden og til Bykle. St Hans var dagen, og det var også vår siste dag med Daniel i følget. Etter en tur innom den lokale Coop-butikken, fant vi fort ut at det var en dag og feire. Vi kjøpte noen øl og la oss så fint til nede ved en strand i Bykle. Noe St. Hans bål ble det aldri, men det ble noe enda bedre; St. Hans pils!

Etter noen virkelige hyggelige dager med Daniel tok vi en trist farvel og ruslet vi videre langs vei og opp i fjellet igjen. Målet for dagen var Bossbu. Det regnet voldsomt. Maiken var så uheldig og miste balansen i det hun skulle krysse en elv, det så ut som hun prøvde seg på brystsvømming i noen sekunder. Det endte med at hun var helt blaut. Vi gikk til en seter like i nærheten og slo opp teltet der.

Dagen etter ankom vi til slutt Svartenut. Der var det en gjeng sauegjetere som kom innom med hele saueflokken sin. Senere kom det to damer som var på tur. Det ble en hyggelig kveld.

Dagen etter var det atter regn. Målet var Øyuvsbu. Vi var framme i 13 tiden. Vi var så heldige og komme til varm og god hytte. Der var det to dansker som holdt til noen dager.
Nest siste dagen gikk vi til Gaukhei. Det var første dagen på tur vi begge klagde høylytt om hvor trasig stien var. Vi har aldri tillatt oss selv slik snakk tidligere på turen, så vi kom frem til at det må være pga vi er så nærme målet vårt. På Gaukhei kom det flere vandrere utover kvelden. Og en av dem, Sondre, går også Norge på Langs. Han startet fra Lindesnes for ikke altfor lenge siden. Det ble en sen kveld hvor vi delte erfaringer og ga tips.

I dag har vi begge gått og tenkt på at dette er siste dagen på fjellet.  Etter 4 måneder og cirka 2 uker er vi virkelig nærme målet. Det var vemodig og forlate stien. Samtidig som vi gleder oss til å komme hjem, blir det nok veldig rart. Vi har hatt god tid til å tenke på hva vi skal gjøre når vi kommer hjem. Men nå som vi nærmer oss slutten blir det liksom ikke så viktig lenger.

I morgen begynner vi på vår siste etappe på dette eventyret. Det gjør vi med blandede følelser.

image

Ha det bra stier....

image

Siste lunsj langs i terreng

image

Mange fine perler langs stien

image

Setesdalsheiene er virkeligenpraktfulle

image

Tåke sa du? Sikt?

image

Øyvsbu

image

Endelig framme! Svartenut

image

Halla guttær!

image

Ehh...

image

Bossbu, ny restaurert 2014

image

Her var det visst ikke trygt

image

Sloaros, minner fra FHS livet

image

Opp mot Setesdalsheiane

image

Snø...

image

Daniel har tatt seg en dukkert

image

Om å gjøre å få varmen. Juni sa du?

image

Fra Haukeliseter

image

Haukeliseter i det fjerne

image

Smil

image

Sekunder før Daniel bader

image

Et hyggelig opphold med Konrad og Marie

image

Hva gjør Maiken her mån tro

image

St Hans feiring

image

Maiken tester fiske lykken

image

Halla damer

image

Hun skal ikke bli stukket i hvert fall

image

Blir det no middag?

image

image

"Å Daniel, å Daniel"

image

En trist? Farvel

image

Daniel sine bein etter 5 dager med oss...

image

Klar for dagens etappe

image

Siste dagen på fjellet. Sola smiler til oss

Vang – Haukeliseter

Heisann!

Nå er vi kommet oss til Haukeliseter etter 6 dager over Hardangervidda, og før det 4 dagers trasking fra vakre Vang i Valdres. De 4 dagene fra Vang til Geilo var også preget av mye grus og skogsveier, men så var vi endelig klare for Hardangervidda på Mandag. Det hadde vi gledet oss til veldig lenge, spesielt siden det har blitt noen etapper på vei den siste tiden. Det var godt å føle på at vi kom litt bort fra sivilisasjonen igjen og bare kunne nyte den fantastiske Hardangervidda for fullt.

Jeg er overlykkelig over at jeg ikke har fått flere gnagsår siden vi forlot Vang. Jeg har slitt med gnagsår av og på gjennom hele denne turen siden dag 2, så jeg kan vel si at det har blitt en slags vane. Men det å gå på vei i så mange timer om dagen gjennom en så lang periode blir en helt annen belastning på føttene. Det var ikke de verste sårene, men det å konstant gå med smerter i en så lang periode tok til slutt knekken på meg psykisk, og jeg klarte ikke lenger å nyte dagene og omgivelsene vi befant oss i. Det gikk selvfølgelig utover humøret også. Når alle mulige kjerringråd og tips er prøvd ut, og det ikke er noe som fungerer er det jo naturlig å bli frustrert. Til slutt innså jeg at det ikke var slik jeg ville se tilbake på å huske denne turen, og da sto valget mellom å bryte eller å ta noen dager pause med ordentlig pleie. Pause ble det altså i Vang, og det er jeg utrolig glad for nå.

Nok om meg! Vi har vært veldig heldig med fint vær de siste ukene, og det gjør jo at dagene går mye lettere og at opplevelsene blir finere. Jeg har virkelig jobbet hardt for å holde trutt med brunfargen til Kristian, men jeg må nok bare innse at den kampen er tapt for lengst. Vi hadde sol hver eneste dag siden vi dro fra Otta, og da kunne vi jo ikke klage når regnet og tåka kom nå på onsdag. Heldigvis ble det bare 3 dager med dårlig vær og i går kom sola tilbake for fullt igjen.

Den dagen vi gikk fra Vang var en innholdsrik dag, og vi møtte så mange hyggelige folk! Et hyggelig par stoppet oss like før vi skulle opp en meget bratt bakke å spurte om de skulle ta sekkene våre, noe vi selvfølgelig takket ja til. Det ble en kortvarig glede, for det viste seg at veien fortsatt var stengt for vinteren… Men tanken var god! Tusen takk for at dere ville hjelpe! Da vi hadde kommet oss opp, og vel så det, kom to av grunneierne kjørende forbi oss. De passerte oss to ganger og jammen kom de kjørende enda en gang, og denne gangen stoppet de. Jeg hadde nemlig klart å miste den ene skoa som hang på sekken… Det var virkelig flaks at de var ute å kjørte. Vi fikk tips om ei bru som ikke var synlig på kartet og sparte oss mange km der. Tusen takk for hjelpa til dere!
Vi kom oss ned fra fjellet og ned i nydelige Hydalen, der fikk vi øye på ei campingvogn og det viste seg å være to naturglade og meget hyggelige mennesker som hadde slått seg til der for noen dager. Vi slo leir like ved å hadde en utrolig trivelig kveld sammen med de. Takk for gjestfriheten og rødvinen, vi sovnet godt!

image

Det hyggelige paret som så gjerne ville hjelpe oss med bagasjen

image

image

image

Sparte oss mye tid ved å få tips om denne brua!

image

Med utsikt ned i vakre Hydalen

image

Takk for en fin kveld!

Videre passerte vi Hemsedal, Hol og deretter kom vi til Geilo på søndag. Der sjekket vi inn på Breie Camping. Til vår store glede var det mye åpent i sentrum, og vi fikk til og med hentet depoet. Mandag ble det en litt sein avreise fra Geilo da vi måtte innom sentrum for å sende en pakke og for å få tak i et kart og litt mer sportstape. Tusen takk til Intersport på Geilo som sponset oss litt med det vi trengte, snakk om hyggelige typer! Deretter ble det noen km på vei før vi kom oss opp på den etterlengtede Hardangervidda.

image

Ikke feil å våkne til dette synet!

image

Viktig å tøye ut etter en lang dag

image

Vår første natt på Hardangervidda

image

Nyter ettermiddagen i teltet

image

Heineseter

image

image

image

Med Hårteigen i det fjerne

De to første nettene på vidda sov vi i telt, noe vi lett velger foran hytte når været er så bra. Onsdag våknet vi til grått, trist vær og mye snø i sikte. Og når dagen i tillegg starter med at vi må over ei stor og gjennomvåt myr hvor det skal mye til for å komme over uten å være kliss våt på beina, ja da blir dagen litt tung. Etter 5 timer ankom vi Sandhaug turisthytte, ei hytte som vi har mange minner fra tidligere da vi gikk på folkehøgskole. Selv om vi egentlig tenkte å traske litt videre denne dagen så ble vi fort enig om at vi ville bli der til dagen etter. Vi våknet til tett tåke og regn på Torsdag, men alle sko og klær var tørre så da var det bare å ta frem GPSen å gå mot Litlos. Vi gikk ca 100 meter da vi skulle over vår første av mange elver de neste dagene, og da gikk det opp for oss at bruene ikke var satt opp for sommersesongen enda. Lang historie kort, de 3 siste dagene har vært preget av mye bading og konstant gjennomvåte sko. Men vi kom oss fortsatt fremover og lå den siste natta på Hellevassbu før vi gikk ned til Haukeliseter i går. Like før vi ankom Hellevassbu møtte vi Jacob, en kjempehyggelig kar som hadde startet sin Norge på langsreise fra Lindesnes for noen uker siden. Han er den første vi møter på turen som går Norge på langs. Ønsker deg en fin tur videre og lykke til på ferden!

image

Så ble det plutselig vinter igjen...

image

Dårlig med sikt da vi skulle gå fra Sandhaug

image

Må man over så må man over

image

Sokkene må vris om etter å ha krysset elva

image

Her må det meste tørkes

image

image

Så var det bare å hoppe da...

image

image

image

image

Nok av snø

image

image

image

Haukeliseter

På vestvidda var det fortsatt veldig mye snø, så trugene har vært flittig brukt de siste dagene. Det var en litt tøff overgang fra full sommer i flere uker til plutselig å komme tilbake til vinter igjen. Men heldige er vi tydeligvis, for de sier at det normalt er mye mer snø på denne tiden av året.

Hardangervidda var jo vårt klasserom da vi gikk på Hardanger Folkehøyskole for noen år siden så vi er godt kjente der begge to. Vi har tidligere krysset vidda på vinterstid så det var moro å kunne gjøre det på sommerstid også, til tross for at det føltes ut som om det var full vinter i perioder. Vi tok med oss fullt fiskeutstyr sponset av Best Fiske på Stjørdal da vi skulle opp på vidda i håp om å få litt variasjon fra tørrmaten, men det var det lite vits i for der oppe var alle vann fortsatt islagte… Så nå gleder vi oss til å bruke de lange ettermiddagene og kveldene på å prøve fiskelykken!

Da vi kom til Haukeliseter i går ble vi møtt av foreldrene til Kristian og vår gode venn Daniel. Foreldrene til Kristian kom med vårt nest siste depot og vi kunne sende hjem litt utstyr som vi ikke lengre har bruk for. Vi grillet og koste oss her i går kveld sammen med de før de satte kursen mot Tønsberg igjen. Daniel er kommet for å bli med oss å gå i noen dager, noe vi gleder oss veldig til. I dag har vi hviledag her på Haukeliseter og tiden blir brukt til å nyte sola og mimre om våre dager i Hardanger.

image

Grilling på Haukeliseter

image

Mor, far og sønn

image

Daniel og Kristian

image

Viktig å stusse barten underveis!

Nå er det bare straka vegen til Lindesnes herfra, og vi synes vel begge at det skal bli deilig å komme hjem igjen om ikke lenge. Vi går først til Hovden, derretter Bykle, Ljosland og til slutt Lindesnes.

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag!

Savalen – Vang

Alt er så mye enklere nå. Varmen gjør turlivet til en drøm. At vi var på ski i vinterland i 3 måneder er for lengst glemt, og virker veldig fjernt nå som sommeren har slått inn for alvor. Dagene hvor vi ikke kunne ha lange pauser er for lengst omme.

Vi bruker dagen mer og tar oss lengre pauser, det er dog mye vanskeligere å sove på kvelden. Det blir jo aldri mørkt i teltet. Men det får vi tåle.

Vi har sett oss nødt til å følge endel vei den siste tia. Vi måtte innom Folldal for å kjøpe et kart vi manglet, derfra bar turen videre mot Rondane. Vi følger grusveier og sideveier så mye vi kan når vi tusler langs vei. Det fine med å gå langs vei er at vi får oppleve bortgjemte perler som vi aldri ellers hadde sett. For eksempel Vingelen. Det negative er at det går mye mer utover føttene våres.

Vi gikk fra Bjørnholia og over til Rondvasshytta, ned til Mysusæter og endte opp på Otta. Tro det eller ei, men over 1000 moh er det fortsatt mye snø i fjellet, så vi gjør det vi kan for å holde oss lavt i terrenget.

Gamlelæreren vår Per Jørgen Høye slo følge med oss noen dager fra Otta. Det var utrolig hyggelig. Vi tente vårt første bål på turen (ja det var på tide). Det ble lange kvelder med noe godt i glasset. Et deilig avbrekk i en nogenlunde rutinemessig tilværelse.

Valdresflya bydde på mye snø, mer enn vi hadde regnet med. Det var fortsatt is på vannene. Derfor så vi oss nødt til å krysse Jotunheimen på det absolutt laveste. Vi fulgte veien over Valdresflya (de høyeste brøytekantene var på 2 meter). Og krysset fra Bygdin og over til Vang. Det finnes ingen motivasjon i å kave seg gjennom snø med truger. Spesielt ikke når trugene synker like mye som skoa. Det skal sies at snøen holder bra til tider, men det veier ikke opp for når den ikke gjør det.

Vi har derfor måtte endre ruteplanene våre enda mer. Vi droppa Tyin, og vi må droppe Finse. Vi velger å holde oss mer øst. Ruta videre fra Vang blir nå Hemsedal – Geilo – Haukeliseter.

Vi håper finværet holder seg en stund til. Selvom det egentlig ikke gjør noe med litt regn nå. Da blir vi mer våkne og går lenger. Lindesnes begynner og nærme seg med stormskritt, og nå har vi snart vært på tur i 4 måneder.

Maiken har fått sine livs værste gnagsår. Derfor har vi blitt liggende på Bøflaten Camping i Vang i Valdres noen dager nå. I morgen trasker vi mot Geilo.

© 2024 Norge på langs

Tema av Anders NorénOpp ↑