Norge på langs

Vinter, vår, sommer

Author: Maiken Larsen (page 1 of 2)

Målet er nådd!

​For en herlig følelse det var og endelig komme frem til målet! Etter 142 dager og ca. 260 mil kom vi frem til Lindesnes fyr i går. Ved fyret sto det en fantastisk gjeng å tok oss imot, med flagg, champagne, plakater og stor jubel. Det har nok ikke helt gått opp for oss enda… Vi sitter iallefall igjen med utallige minner og opplevelser, og ikke minst så har vi møtt så utrolig mange herlige mennesker som har gjort denne reisen komplett! 
Fra Ljosland så har vi kun gått langs vei, det er jo ikke veldig spennende men rett og slett det letteste. Vi har hatt mye regn, men de to siste dagene gjorde opp for det med strålende sol. Den ene kvelden ble teltet invadert av knott, og da angret vi på at vi ikke hadde med tisseflaske også nå på sommerstid, ja det var faktisk så ille. Morgenen etter var det like ille, jeg tror aldri vi har vært ferdig pakket så raskt før! 

På fredag kom vi gjennomvåte til bygda Konsmo, og da var vi oppriktig lykkelige da vi så at de leide ut rom over cafeen, da nølte vi selvfølgelig ikke med sjekke inn der. Teltet slo vi opp inne på det lille rommet i håp om at det skulle tørke og alt av klær hang rundt omkring hvor det var plass. Fornøyde var vi iallefall! På morgenen fikk vi servert en nydelig frokost nede på cafeen. Takk til de flotte damene som jobbet der!

Etter ankomst i går kjørte vi alle til Tønsberg, hjemme hos familien Meyer Ødegård for å grille og feire i det fine været før Maiken og foreldrene dro videre nordover. Det ble en kjempehyggelig slutt på turen, og nå er det bare å omstille seg til hverdagen igjen!

Kristian fant et par bokser uåpnet øl langs veien, bare synd de gikk ut i 2014...

Kristian fant et par bokser uåpnet øl langs veien, bare synd de gikk ut i 2014…

Her tørkes det for harde livet

Her tørkes det for harde livet

Nok av knott!

Nok av knott!

Hyggelig å tråkke på disse...

Hyggelig å tråkke på disse…

Kanskje ikke så rart at folk stirrer?

Kanskje ikke så rart at folk stirrer?

Nærmer seg!

Nærmer seg!

Hvor går neste tur da tro...?

Hvor går neste tur da tro…?

200 meter før mål

200 meter før mål

Woohoo!

Woohoo!

Utsikten fra fyret

Utsikten fra fyret

Alle sammen samlet foran fyret

Alle sammen samlet foran fyret

Tusen hjertelig takk til alle som har fulgt oss på reisen, dere har motivert oss gjennom hele turen!

Ønsker alle en fortsatt fin sommer!

Vang – Haukeliseter

Heisann!

Nå er vi kommet oss til Haukeliseter etter 6 dager over Hardangervidda, og før det 4 dagers trasking fra vakre Vang i Valdres. De 4 dagene fra Vang til Geilo var også preget av mye grus og skogsveier, men så var vi endelig klare for Hardangervidda på Mandag. Det hadde vi gledet oss til veldig lenge, spesielt siden det har blitt noen etapper på vei den siste tiden. Det var godt å føle på at vi kom litt bort fra sivilisasjonen igjen og bare kunne nyte den fantastiske Hardangervidda for fullt.

Jeg er overlykkelig over at jeg ikke har fått flere gnagsår siden vi forlot Vang. Jeg har slitt med gnagsår av og på gjennom hele denne turen siden dag 2, så jeg kan vel si at det har blitt en slags vane. Men det å gå på vei i så mange timer om dagen gjennom en så lang periode blir en helt annen belastning på føttene. Det var ikke de verste sårene, men det å konstant gå med smerter i en så lang periode tok til slutt knekken på meg psykisk, og jeg klarte ikke lenger å nyte dagene og omgivelsene vi befant oss i. Det gikk selvfølgelig utover humøret også. Når alle mulige kjerringråd og tips er prøvd ut, og det ikke er noe som fungerer er det jo naturlig å bli frustrert. Til slutt innså jeg at det ikke var slik jeg ville se tilbake på å huske denne turen, og da sto valget mellom å bryte eller å ta noen dager pause med ordentlig pleie. Pause ble det altså i Vang, og det er jeg utrolig glad for nå.

Nok om meg! Vi har vært veldig heldig med fint vær de siste ukene, og det gjør jo at dagene går mye lettere og at opplevelsene blir finere. Jeg har virkelig jobbet hardt for å holde trutt med brunfargen til Kristian, men jeg må nok bare innse at den kampen er tapt for lengst. Vi hadde sol hver eneste dag siden vi dro fra Otta, og da kunne vi jo ikke klage når regnet og tåka kom nå på onsdag. Heldigvis ble det bare 3 dager med dårlig vær og i går kom sola tilbake for fullt igjen.

Den dagen vi gikk fra Vang var en innholdsrik dag, og vi møtte så mange hyggelige folk! Et hyggelig par stoppet oss like før vi skulle opp en meget bratt bakke å spurte om de skulle ta sekkene våre, noe vi selvfølgelig takket ja til. Det ble en kortvarig glede, for det viste seg at veien fortsatt var stengt for vinteren… Men tanken var god! Tusen takk for at dere ville hjelpe! Da vi hadde kommet oss opp, og vel så det, kom to av grunneierne kjørende forbi oss. De passerte oss to ganger og jammen kom de kjørende enda en gang, og denne gangen stoppet de. Jeg hadde nemlig klart å miste den ene skoa som hang på sekken… Det var virkelig flaks at de var ute å kjørte. Vi fikk tips om ei bru som ikke var synlig på kartet og sparte oss mange km der. Tusen takk for hjelpa til dere!
Vi kom oss ned fra fjellet og ned i nydelige Hydalen, der fikk vi øye på ei campingvogn og det viste seg å være to naturglade og meget hyggelige mennesker som hadde slått seg til der for noen dager. Vi slo leir like ved å hadde en utrolig trivelig kveld sammen med de. Takk for gjestfriheten og rødvinen, vi sovnet godt!

image

Det hyggelige paret som så gjerne ville hjelpe oss med bagasjen

image

image

image

Sparte oss mye tid ved å få tips om denne brua!

image

Med utsikt ned i vakre Hydalen

image

Takk for en fin kveld!

Videre passerte vi Hemsedal, Hol og deretter kom vi til Geilo på søndag. Der sjekket vi inn på Breie Camping. Til vår store glede var det mye åpent i sentrum, og vi fikk til og med hentet depoet. Mandag ble det en litt sein avreise fra Geilo da vi måtte innom sentrum for å sende en pakke og for å få tak i et kart og litt mer sportstape. Tusen takk til Intersport på Geilo som sponset oss litt med det vi trengte, snakk om hyggelige typer! Deretter ble det noen km på vei før vi kom oss opp på den etterlengtede Hardangervidda.

image

Ikke feil å våkne til dette synet!

image

Viktig å tøye ut etter en lang dag

image

Vår første natt på Hardangervidda

image

Nyter ettermiddagen i teltet

image

Heineseter

image

image

image

Med Hårteigen i det fjerne

De to første nettene på vidda sov vi i telt, noe vi lett velger foran hytte når været er så bra. Onsdag våknet vi til grått, trist vær og mye snø i sikte. Og når dagen i tillegg starter med at vi må over ei stor og gjennomvåt myr hvor det skal mye til for å komme over uten å være kliss våt på beina, ja da blir dagen litt tung. Etter 5 timer ankom vi Sandhaug turisthytte, ei hytte som vi har mange minner fra tidligere da vi gikk på folkehøgskole. Selv om vi egentlig tenkte å traske litt videre denne dagen så ble vi fort enig om at vi ville bli der til dagen etter. Vi våknet til tett tåke og regn på Torsdag, men alle sko og klær var tørre så da var det bare å ta frem GPSen å gå mot Litlos. Vi gikk ca 100 meter da vi skulle over vår første av mange elver de neste dagene, og da gikk det opp for oss at bruene ikke var satt opp for sommersesongen enda. Lang historie kort, de 3 siste dagene har vært preget av mye bading og konstant gjennomvåte sko. Men vi kom oss fortsatt fremover og lå den siste natta på Hellevassbu før vi gikk ned til Haukeliseter i går. Like før vi ankom Hellevassbu møtte vi Jacob, en kjempehyggelig kar som hadde startet sin Norge på langsreise fra Lindesnes for noen uker siden. Han er den første vi møter på turen som går Norge på langs. Ønsker deg en fin tur videre og lykke til på ferden!

image

Så ble det plutselig vinter igjen...

image

Dårlig med sikt da vi skulle gå fra Sandhaug

image

Må man over så må man over

image

Sokkene må vris om etter å ha krysset elva

image

Her må det meste tørkes

image

image

Så var det bare å hoppe da...

image

image

image

image

Nok av snø

image

image

image

Haukeliseter

På vestvidda var det fortsatt veldig mye snø, så trugene har vært flittig brukt de siste dagene. Det var en litt tøff overgang fra full sommer i flere uker til plutselig å komme tilbake til vinter igjen. Men heldige er vi tydeligvis, for de sier at det normalt er mye mer snø på denne tiden av året.

Hardangervidda var jo vårt klasserom da vi gikk på Hardanger Folkehøyskole for noen år siden så vi er godt kjente der begge to. Vi har tidligere krysset vidda på vinterstid så det var moro å kunne gjøre det på sommerstid også, til tross for at det føltes ut som om det var full vinter i perioder. Vi tok med oss fullt fiskeutstyr sponset av Best Fiske på Stjørdal da vi skulle opp på vidda i håp om å få litt variasjon fra tørrmaten, men det var det lite vits i for der oppe var alle vann fortsatt islagte… Så nå gleder vi oss til å bruke de lange ettermiddagene og kveldene på å prøve fiskelykken!

Da vi kom til Haukeliseter i går ble vi møtt av foreldrene til Kristian og vår gode venn Daniel. Foreldrene til Kristian kom med vårt nest siste depot og vi kunne sende hjem litt utstyr som vi ikke lengre har bruk for. Vi grillet og koste oss her i går kveld sammen med de før de satte kursen mot Tønsberg igjen. Daniel er kommet for å bli med oss å gå i noen dager, noe vi gleder oss veldig til. I dag har vi hviledag her på Haukeliseter og tiden blir brukt til å nyte sola og mimre om våre dager i Hardanger.

image

Grilling på Haukeliseter

image

Mor, far og sønn

image

Daniel og Kristian

image

Viktig å stusse barten underveis!

Nå er det bare straka vegen til Lindesnes herfra, og vi synes vel begge at det skal bli deilig å komme hjem igjen om ikke lenge. Vi går først til Hovden, derretter Bykle, Ljosland og til slutt Lindesnes.

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag!

Ferden fra Meråker til Savalen

Etter noen fine dager i Meråker og sivilisasjonen var det tid for å komme seg videre. Etter en helg med mye god mat, en dusj og ikke minst mye sosialt var det litt vemodig å si farvel til våre familier, men nå nærmer vi oss Lindesnes med stormskritt og det er jo motiverende nok i seg selv!

Sekkene ble fraktet til Bjørneggen turisthytte i Stordalen og vi trasket langs veien dit på mandag. Vel fremme på hytta ble vi møtt med noen kalde øl og kake som mamma og pappa hadde satt igjen, det lettet absolutt på humøret. Det ble ikke veldig mye hvile i Meråker, spesielt ikke for Kristian som hadde besøk av de 3 brødrene sine, så det ble tidlig kveld på oss begge.

image

Tuusen takk mamma og pappa!

Nasjonaldagen kom og vi slo til med litt ekstra sukker på havregrøten til frokost. Så var det bare å ta trugene fatt og labbe over fjellet mot Ås i Tydal. Været ble etterhvert bedre og sola tittet frem. Flagget var selvfølgelig med denne dagen og vi hadde spart to kakestykker som vi fortjent kunne nyte etter å ha kommet oss over fjellet. Det er ingen tvil om at det var tøft for føttene å gå på truger, for de var virkelig ømme når dagen var omme. Noen stor feiring ble det altså ikke på selveste Nasjonaldagen, men det får vi ta igjen til neste år!

image

Champagnefrokost

image

Hadebra Bjørneggen

image

Såå glad for å slippe skia

image

image

image

Vi fortsetter å se reinsdyr

image

image

image

image

image

Kake på selveste 17. Mai

image

Er ikke så enkelt å gå på truger.. Bak den sekken der ligger altså jeg

image

Onsdag var planen å komme seg opp på fjellet å gå fra Ås og over til Reitan, men slik ble det ikke. Etter å ha trasket over hvite fjell med ski på beina i 3 måneder var vi kanskje litt vel ivrige og optimistiske da vi valgte å sende hjem ski og staver og heller ta med truger. Snø var det mer enn nok av på fjellene, og veien over til Reitan var fortsatt stengt for vinteren. Etter å ha ringt litt rundt å fått tips fra lokale og kjente var vi nødt til å ta beina fatt å gå på veien helt til Røros. Veldig kjedelig, men slik er det bare nå i denne overgangsperioden. Vi kom oss et stykke forbi Stuggusjøen på onsdag og sa oss fornøyde med det. Vi slo leir på bar og tørr mark, uten bekymringer for hva natten ville bringe. Da vi våknet fikk vi oss et lite sjokk, 5 cm med snø lå så fint utenfor. Heldigvis forsvant det like fort som det kom!

image

Møtte denne karen på veien, hyggelig type

image

image

image

Slik var det da vi la oss...

image

Og slik var det da vi våknet

Etter 3 lange mil over fjellet på asfalt var vi på leting etter en fin plass å slå opp teltet for natten. Vi gikk forbi ei hytte langs veien og der ble vi stoppet av ei sprudlende dame som undret hvor vi var på vei med så stor oppakning.

«Gående på asfalt så vi ei hytte, der satt det to som ville være til nytte.
Med stor sekk og slitte klær, skjønte de nok at vi hadde vært utfor allslags vær.

De spurte så, skal dere til Nordpolen gå? Vi smilte og sa: Lindesnes er like bra! Da ga oss både drikke og mat, det ble til en lang og hyggelig prat. Timene fløy og vi hadde det så gøy – og når de tilbød oss tak for natten, måtte vi bare ta av oss hatten. Pølse og pasta vi fikk, og noe godt i glasset gjorde sitt. Selv uten seier på bingo klokka ni, hadde vi det trivelig til langt over sengeti.

Vi våknet i dag til dekket bord, med alt fra egg til leverpostei med svor.
Dere har behandlet oss så godt, vi får ikke takket nok.»

Nok en gang, tusen hjertelig takk for gjestfriheten, den gode maten og de fine samtalene Ragnhild og Gunnar, vi sees igjen!

image

image

image

Dere kan tro dette smakte!

image

Middag hos Ragnhild og Gunnar

image

Takk for oss!

Snilleste Ragnhild og Gunnar fraktet sekkene våre til campingen vi skulle overnatte på i Røros, og da var det helt greit å traske på veien.
Mamma og pappa var så snille å kom med depot til oss på kvelden, og det var nok siste gang de så oss før vi forhåpentligvis ankommer Lindesnes i Juli.

Vi drøyde litt i hytta før vi kom oss avgårde på lørdag, og det var egentlig veldig godt. Det er ingen tvil om at det er hardt for beina å gå mange mil på asfalt i flere dager. Det ble stort sett veigåing denne dagen også, men mye på grusvei og det hjelper selvfølgelig på.

image

image

image

Etter å ha gått i noen timer på søndag kom vi forbi en stor og fin gård hvor vi var så heldige å få møte familien Østvang. De inviterte på lunsj og vi takket gledelig ja til det. Tusen takk!
Vi gikk deretter videre gjennom Vingelen og opp i høyden. Føttene mine hadde fått nok og vi var nødt til å slå leir litt tidligere enn planlagt. Litt flaks hadde vi, for like etter at teltet var oppe begynte det å regne kraftig, og det ga seg ikke før morgenen etter.

image

Slik går det når jeg er litt sein på morgenen

image

image

To trivelige karer vi møtte!

I går gikk vi til Savalen Fjellhotel for å hvile, noe som var veldig nødvendig. Her har vi altså vært i dag og spist mye god mat, slappet av og leget føtter. Kristian mener han har blitt så tynn på turen, så han tok seg ei skikkelig styrkeøkt på treningsrommet her, og jeg tok meg heller et bad i det flotte spabassenget. Han vil nok angre, for jeg regner med han kommer til å være stiv og støl i en hel uke fremover!

image

Kristian fikk et aldri så lite møte med bakken

image

Ut på tur aldri sur

I morgen setter vi kursen mot Otta hvor vi får neste depot, og det ser ut til at vi får nydelig vær fremover. Det blir nok litt veigåing de neste dagene også, men heldigvis mest på grus og skogsveier! Sekkene blir jo også lettere og lettere for hver dag, så forhåpentligvis får beina litt bedre behandling fremover.

Ankommet Hattfjelldal og halvveis mot målet

Etter to innholdsrike og fine dager på Daja camping i Sulitjelma var vi klare for etappe 6 av dette eventyret. En etappe som for min del er begynnelsen på kjente områder og muligens litt hjemlengsel. Men også en etappe vi var forberedt på at kom til å gi oss litt utfordringer. Våren er kommet fortere enn forventet og det byr selvfølgelig på noen utfordringer for oss på ski og med en pulk på rundt 50kg hver…

Etter å ha løftet pulkene en etter en over noen grusveier og fomlet litt rundt kom vi oss inn på en skiløype som vi skulle følge et godt stykke. Etter noen timer kom vi til Coarvihytta hvor vi gikk inn for å spise litt sein lunsj og for å sjekke værmeldingen. Planen var å ta seg over Balvannet før vi slo leir, men det var fortsatt meldt liten kuling utover ettermiddagen og da selvfølgelig motvind nok en gang. Vi er liksom litt ferdige med denne vinden, og vi fant fort ut at det orket vi rett å slett ikke. Vi bestemte oss da for og bare bli værende på hytta og heller gå over vannet dagen etter da vinden hadde roet seg. Etter noen timer på hytta kom det ei sprudlende dame med navn Jannicke inn. Hun var på tur alene i noen dager og vi hadde det veldig koselig sammen med henne resten av kvelden. Mer hyggelig, imøtekommende og livlig dame skal man lete lenger etter! Vi skulle gå samme vei dagen etter så da slo vi like så greit følge. Dermed er Jannicke det første turfølge vi har hatt, og det er vi veldig glade for! Vi koste oss glugg ihjel selv om føret til tider var litt trått og terrenget litt tøft. Heldige som vi er inviterte Jannicke oss inn på hytta deres på biff, overnatting og noe godt i glasset. Dette kunne vi jo selvfølgelig ikke si nei til! Vi fikk da møte Kai og de to søteste jentene deres. Etter en kjempehyggelig fredagskveld sammen med de la vi oss stappmette og med et stort smil om munnen.

image

image

Kristian meget fornøyd med å finne en full Redbull på veien

image

God stemning med Jannicke på tur

image

image

image

image

Smurning i nedoverbakkene!

image

Kristian, Jannicke og Kai

image

Nyyydelig

Så kom utfordringene. Vi hadde planlagt ei rute å gå, men da vi sto og så ned i dalen og skogen hvor vi hadde tenkt å gå forsto vi fort at det ikke lenger var noe alternativ. Vi var nødt til å komme oss høyere opp på fjellet for å være sikker på at vi hadde snø å gå på. Da hadde vi ikke så mye annet valg enn å gå over grensa til Sverige å følge den over fjellene. Det er alltid vemodig å ta slike valg der og da, men når man etterhvert får tenkt igjennom det litt å forstått at det var det beste valget så er det bare å traske på videre. Over grensa kom vi inn på en scooterløype som vi fulgte ei god stund før vi måtte ta av for å sikte oss inn på norsk side igjen. Det var da blitt så varmt i snøen at det ble utrolig tungt å gå. Vi bestemte oss for å slå opp teltet og heller gjøre et forsøk på å komme oss opp tidlig dagen etter.

image

image

image

image

Høytlesning i teltet

image

Etter en time med slumring fra 4 til 5 på morgenen kom vi oss ut av soveposen og var klare til å gå halv 7. Det var ingen tvil om at det var lurt, for graderstokken viste 10 minusgrader og føret var kjempefint. Sakte men sikkert kom vi oss opp på 1100 m.o.h og var trygt inn på norsk side igjen. En lang matpause på toppen ble det, og vi fortsatte videre sørover i noen timer til før vi slo leir. Sola skinte på skyfri himmel og vi benyttet anledningen til å tørke telt og lade opp telefonene med solcellepanelet.

image

image

Saltfjellet i bakgrunnen

image

image

image

Hurra for nedoverbakker

image

image

image

Alltid god stemning i teltet med radioresepsjonen i bakgrunnen

På mandag kom vi oss også avgårde tidlig og vi kunne ganske fort bytte ut fellene med blå smurning. Det var til tider en del løssnø denne dagen så da gikk det litt treigere. Vi fikk se flere jervspor og det var strålende vær også denne dagen. Må jo bare si at jeg synes vi alt i alt har vært veldig heldige med været hittil!

Tirsdag var planen å gå et stykke forbi Virvasshytta da det var under 2 mil dit, men det var såpass mildt at allerede kl 8 på morgenen var føret blitt vanskelig, og bedre ble det ikke av at sola varmet så inderlig. Vi var på Virvasshytta litt over kl 11 og bestemte oss da for og bare bli der og hvile resten av dagen. Det var heldigvis meldt kaldere de neste dagene så da var det bare å komme seg i seng tidlig å stå opp enda tidligere enn før, tenkte vi! Vi ante fred og ingen fare, hadde innredet hele hytta med alt som skulle tørkes og lagt oss godt ned i sofaen etter middag. Nå skulle vi endelig få slappet av i noen timer i ei varm hytte! Men neida, plutselig sto det 30 stk våryre og meget oppgirede 10ende klassinger utenfor. De var på en 4 dagers lang hyttetur hit. Da ble det fart på oss, alt måtte ryddes bort og flyttes inn på et bittelite rom, hvor det selvfølgelig også var iskaldt. Det var den avslappende kvelden… Menmen, koselig var det jo uansett med litt sosialisering og tips om ruta videre. Det er tross alt alltid hyggelige folk man møter på fjellet! Det ble litt lite søvn denne natta, men vi var avgårde allerede kl 6 morgenen etter.

image

image

image

Det er brattere enn det ser ut!

image

Påfylling av vannflasker

image

Suppe til lunsj på Virvasshytta

image

Vi kom til Kvitsteindalshytta på onsdag og hadde en hviledag der på torsdag. Hviledager er ikke så veldig spennende egentlig, vi spiser mye og ellers leser, hører på radio og tørker det som må tørkes. På denne hytta fant vi heldigvis et GENI-spill som vi kunne sløse litt tid på, men Kristian er litt over middels smart så det ble fort lagt på hylla fra min side.

image

image

image

image

image

Fredag morgen våknet vi uthvilte og klare for nok en dag på ski! Jeg skulle bare ta turen ut på toalettet, og da fikk jeg se at matposen vår som jeg satte ut på verandaen dagen før, og selvfølgelig glemte å ta inn på kvelden, lå langt ute på snøen. Jeg forsto jo fort at den ikke hadde kommet seg dit av seg selv, men hadde likevel et lite håp om at alt fortsatt lå urørt i posen. Det gjorde det selvfølgelig ikke. Min høyt elskede tyrkiske eplete var borte, og ikke nok med det, hele frokostposen var også forsvunnet. Nå har vi jo spist havregryn til frokost så å si hver dag i over 2 måneder å det er da ikke slik at frokosten er dagens høydepunkt lenger, for å si det mildt. Det blir da ikke noe bedre av at margarinen, sukkeret OG rosinerne var borte. Det er ingen tvil om at reven hadde hatt et skikkelig festmåltid denne natta. Vi hadde heldigvis litt syltetøy tilgjengelig, så havregrynet gikk ned likevel og vi kom oss avgårde delvis mette. Det ble en dag med mye løssnø og tungt føre, men heldigvis fant vi en grensebutikk hvor vi fikk handlet margarin og selvfølgelig litt godis. Det hjalp på motivasjonen!

Siden jeg ikke er så langt hjemmefra og har veldig snille foreldre så har vi fått besøk av mamma og pappa her i Hattfjelldal og da blir muligens pulken byttet ut med sekk. Forhåpentligvis blir det da litt lettere å komme seg fremover om vi møter på steder med lite snø. Vi har et mål om at sekkene ikke skal veie mer enn 25kg hver, så da gjenstår det å se hvor mye vi har hjerte til å sende med mamma og pappa tilbake.

De siste dagene har vi trasket over Røssvatnet i stort sett bra føre og solskinn. Vi tok det rolig siden vi ikke trengte å være i Hattfjelldal før i går da mamma og pappa kom, så det har vært noen avslappende og fine dager!
Vi blir her i Hattfjelldal til i morgen da vi fortsetter over Børgefjell og mot Røyrvik.

image

image

image

Pølser og potetmos til middag

image

Namnam!

image

image

image

image

image

image

Her var det jo mye snø..

image

Gjensynsglede!

Ellers er alt bra, jeg og Kristian holder fortsatt ut i hverandres selskap uten alt for mange diskusjoner og vi finner overraskende nok stadig nye interessante tema å snakke om!

Halvveis til Sulitjelma

Dette innlegget skulle egentlig kommet ut på onsdag da vi befant oss i Ritsem, men på grunn av dårlig nettforbindelse legger jeg det ut nå istedet. Nytt innlegg om de siste dagene kommer før vi forlater Sulitjelma.

Vi er nå kommet oss til Ritsem, og har hatt en hviledag her i dag før vi tusler videre til Sulitjelma i morgen. Den siste natten i Abisko ble en våkennatt for min del. Nei jeg var ikke ut å så på det spektakulære nordlyset som tydeligvis var, jeg lå heller med hodet godt nede i toalettet store deler av natta. Kristian fikk en god natts søvn da! Heldigvis følte jeg meg litt bedre på morgenen og etappen fra Abisko til Sulitjelma kunne starte. I Abisko delte vi rom med ei jente som het Navit, hun var fra USA og hadde sagt opp jobben for å reise i rundt i Europa noen uker. Vi fikk absolutt testet engelsken, men den var vel ikke så mye å skryte av… Navit hadde kjøpt seg røyket reinsdyrkjøtt for å prøve ut det, men heldigvis for oss så falt det ikke i smak hos henne så det har vi kost oss med når vi har vært litt ekstra sliten. Tusen takk Navit, håper togturen til Stockholm gikk fint!

image

Oss og Navit like før avreise

Det skal sies at vi hadde alt for mye påskegodt i pulkene, så de var ufattelig tunge da vi skulle gå. Derfor har vi uten tvil levd godt de siste dagene og vi har fått god trening samtidig. Vi fulgte kungsleden fra Abisko. Langs den ligger det jevnt og trutt svenske betjente turisthytter. De er ganske dyre, så vi har bare stoppet innom og tatt en matbit på de fleste av de. Den første natta etter Abisko fant vi ei nødbu som vi la oss i, ei veldig bra nødbu vil jeg si. Siden jeg var litt syk var nok det det beste. Vi gikk av kungsleden på lørdag og tok en snarvei til Hukejaurestugan. Da vi kom ditt utpå dagen på søndag blåste det kraftig, planen var egentlig å gå litt videre den dagen, men da vi fikk tilbud om å sove i ei jordgamme like ved hytta kunne vi ikke si nei. Det har vært sol og blå himmel så å si hele veien, også veldig mildt. Det skremmer oss litt at det er så mange plussgrader over så lang tid, vi har jo et håp om å komme oss så langt som mulig på ski før vi tar i bruk fjellskoene. Men forhåpentligvis kommer det en kuldeperiode med mye snø igjen!

image

Kungsleden

image

Det norske flagget er selvfølgelig med når vi tusler i Sverige

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Nødbua vi overnattet i

image

Nødbua, her ble det fort varmt og godt

image

Samelandsby

image

En av turisthyttene vi rastet på

image

Dagens matinntak var på vei opp...

image

image

image

image

Teltlivet på dager som dette er tipp topp!

image

image

image

image

Jordgamma vi fikk overnatte i

image

Ikke langt unna Norge!

image

image

Dette smakte himmelsk!

Mandag morgen disket Kristian en frokost bestående av bacon og ostesmørbrød i jordgamma før vi tok på oss solbrillene, smurte med blå og trasket videre. Vi gikk hele 2 mil på bare 4 timer, det er ny rekord det! Vi tok da en lang og velfortjent lunsjpause på Sitasjaurestugorna før vi gikk et stykke videre å slo opp teltet på et lite vann. Da vi gravde kuldegrop/kjøkkengrop la vi merke til at det var overvann, og derretter blitt et tynt islag over. Siden islaget virket nokså solid og det var mye snø over tenkte vi at dette skulle gå bra. Kl 3 på natten våknet vi av at det dundret og vibrerte kraftig under oss. Vi fikk selvfølgelig ikke sove da, så vi slengte på oss klærne og gikk ut for å flytte teltet opp på land. Det hadde blitt en interessant natt om vi gikk igjennom det første islaget… Men heldigvis våknet vi tørre å uthvilte morgenen etter! Det var da bare ca. 1 mil til Ritsem, så vi tok oss god tid i det nydelige været. Graderstokken viste hele 10 varmegrader den dagen, for oss som er vandt til å gå i mange minus var det bare å ta av seg jakka å åpne alt av glidelåser.

image

For en frokost da gitt

image

Like før avreise

image

image

image

image

image

image

Her var det ikke trygt å ligge...

image

Her derimot fikk vi sovet bedre

image

image

Umulig å ikke være blid når været er så bra som dette

image

Utsikten fra Ritsem

Uheldigvis har mye av utstyret begynnt å takke for seg, så i Sulitjelma får vi tilsendt mye nytt. Siden Kristian er hakket tøffere enn meg i de bratte bakkene får han nye ski, ny pulk og nytt pulkdrag. Jeg får nye skisko da metallstanga under på den ene straks ryker. Tusen takk til Ola på Intersport Gigant Stjørdal for innsatsen med å få levert skisko, feller og pulkdrag til Sulitjelma, og tusen takk til Sjur på XC sports for sending av ny pulk! Nå krysser vi fingrene for at alt av pakker kommer til Sulitjelma i tide og at utstyret holder seg til da.

Tiden går så alt for fort, jeg synes ikke det er lenge siden vi satt spente og forventningsfulle hjemme i Trøndelag å studerte kart, nøye målte opp mat og testet alt av utstyr. Og nå er vi allerede godt over en tredjedel på vei mot målet. I starten rakk jeg såvidt å tenke, det var så mye nytt og adrenalinet var så høyt. Alt var så fjernt, men samtidig så altfor nært. De siste ukene har jeg fått hodet litt mer på plass, jeg har blitt vandt til det primitive livet i villmarka og jeg nyter naturen mer enn noen gang. Dette eventyret kommer til å være over før vi vet ordet av det, så vi må nyte det mens vi kan.

Vi har nå vært igjennom den tøffeste perioden, den værste tiden med tanke på mørket, kulda og vinden. Det er herlig å endelig kjenne sola varme og å kunne ta en pause på mer enn 5 minutter uten at fingrene er helt frossene. Vi har en fin tid i vente, og motivasjonen er på topp! Det blir spennende å se hvordan vårløsningen blir og hvilke utfordringer den gir oss.

Vi regner med å ankomme Sulitjelma i løpet av mandag, og da må nok Kristian ta turen til Fauske for å få sjekket visdomstanna si før det blir for ille, så vi regner med å må være minst en dag der. En fortsatt fin uke til dere alle!

Riktig god påske!

Selveste påskeaften gitt, det går virkelig unna! Vi befinner oss nå i Troms, nærmere sagt ved Altevatn. Hit kom vi i går og har i dag bare flyttet oss noen km lengre bort på vannet til ei ny hytte. Planen er nå å være her til mandags morgen, vi har nemlig fått vårt første besøk på turen! Kristians bror, Jahn Henrik, kom fra Bardufoss nå i ettermiddag og skal tilbringe kvelden og morgendagen her med oss. Stas!

Vi lengter litt tilbake til Kautokeino begge to, det var noen veldig spennende og innholdsrike dager vi fikk der. Men vi får ta turen tilbake seinere en gang! Etter å ha trasket i en meter løssnø til grensa til Finland forrige uke var vi nødt til å ta oss inn i ei åpen hytte eid av forsvaret for å søke ly da det dagen etter var meldt opp mot 21 m/s. Vi ble værfaste der hele tirsdagen, noe som var utrolig kjedelig siden vi var nokså uthvilte etter 4 dager i Kautokeino. Men slik er det bare, det er viktig å ta hensyn til været. Onsdag kom vi oss over grensa og heldigvis hadde det milde været og vinden gjort at føret var blitt veldig bra, og vi kom oss raskt inn på nye scooterløyper som skulle følges til Kilpisjarvi.

image

image

image

Det går ikke akkurat radig fremover med dette føret

image

Gjør oss klare til stormen kommer

image

Dette er alt som skiller Norge og Finland

image

image

image

image

Da vi kom til Kilpisjarvi sjekket vi inn på en camping og gikk uten bekymringer til bensinstasjonen hvor vi skulle plukke opp pakkene med forsyninger videre. Der var det selvfølgelig ingen pakker, og etter litt fant vi ut at begge pakkene sto fast i tollen i Oslo. Det var jo en nedtur for oss, spesielt da vi fikk høre at det var påskegodt i pakkene også… Vi bestemte oss fort for at vi ville videre å ikke kunne vente på depotene, så dagen etter dro vi for å handle inn det nødvendige frem til Abisko. Vi startet seint å gå videre den dagen, men vi fikk gjort unna noen km på vann og noen tøffe høydemeter opp på fjellet før vi slo opp teltet. Etter flere uker i flatt terreng var det enormt herlig med store fjell så langt øyet kunne se. Det var imidlertid ikke like herlig å traske opp og ned disse fjellene, men det måtte gjøres!

image

Fikk følge til butikken av denne karen

image

Glade for å komme oss opp!

image

image

image

image

image

Vi har levd litt i luksus den siste uken å gått fra hytte til hytte. Nå på torsdag kom vi til ei hytte som heter Vuomahytta, der var vi så heldige å møte to unge gutter fra folkehøyskolen 69 grader nord som var på fisketur i påsken. Der fikk vi servert dagens fangst med tilbehør, pannekaker med sjokolademousse og smågodt. Skal si det smakte godt! Takk igjen gutter!

image

image

image

Ankommer Dærtahytta i nydelig vær

image

image

image

Kristian prøvde fiskelykken uten hell

image

Beste middagen på leenge!

image

image

Stålkantene på skiene til Kristian... Satser på at vi kommer oss til Abisko før disse er helt ødelagte.

Vi har vært veldig heldige med været de siste dagene, solkremen er flittig brukt og vi har til og med gått flere dager uten jakke. Det er herlig at sola begynner å varme såpass mye og det hjelper veldig på humøret! Solcellepanelet har også fått kjørt seg i det siste, sola er endelig blitt så sterk at vi nå kan lade opp alt som trengs i løpet av dagen.

Nå er det blitt overskyet her ved Altevatn, men vi skal absolutt ikke klage fordi om! Vi er så heldige at Jahn Henrik handlet på vei hit, så da blir det Taco med noe godt attåt på menyen i dag. Familien Wang kom også hit for å hilse på, og jammen hadde de med seg et stort påskeegg som skal nytes til det fulle. Tusen hjertelig takk for besøket!

image

Takk for besøket og påskegodt, ønsker dere ei fortsatt fin påske på hytta!

image

Såå mye godt!

Ønsker alle ei god påske videre!

Endelig Kautokeino!

Vi er kommet oss helskinnet til Kautokeino noen dager før planlagt, og lever nå det gode liv til depoet ankommer og vi kan fortsette. Det er rart hvordan kroppen blir vandt til å være i kulda. Når vi først kommer til ei hytte og har gledet oss lenge til å sove på madrass i en varm tilværelse, ender det alltid opp med minimalt timer søvn på grunn av varmen. Det har ikke slått feil hittil.

Vi forlot Joatkajavri fjellstue med godt mot, men det ble ikke helt som vi hadde tenkt. Vi skulle nok egentlig blitt værfaste den dagen. Som Edvard, farfaren til Kristian beskrev, så var det en dag med kraftig vind og snøfokk, fuktige, kalde kinn, våte øyne og snørrete neser. Det var nok på det meste oppe i 15 m/s og vi så i perioder bare noen få meter foran oss. Heldigvis gikk vi på oppstikka løyper, uten de hadde vi ikke kommet langt den dagen. Man blir fort sliten av å gå i slik motvind, det tærer på kreftene og humøret å kjempe mot en vegg med 40kg på slep. Det var til slutt ikke noe annet å gjøre enn å prøve å finne en plass det var le så vi fikk satt opp teltet. På Finnmarksvidda så er ikke det alltid så enkelt. Vi hadde tidligere gått forbi ei hytte som lå nokså i le, og vi var nødt til å gå tilbake, for fremover kom vi oss ikke. Vi snudde og fikk slått opp teltet i en fei. Etter slike dager er det ekstra godt å krype ned i den varme soveposen etter en varm middag.
Dagen etter hadde vinden heldigvis gitt seg litt og vi kom oss et godt stykke mot tettstedet Masi.
Masi var en veldig fin plass, og med utrolig hyggelige mennesker! Vi fikk tips om hvor vi skulle gå videre og vi møtte en mann ved navn Johan P. Eira som driver Cavzo Safari. Han hjalp oss med å finne en plass å sove og ga oss rester av den samiske retten Bidos, som forøvrig var helt nydelig! Besøk nettsiden www.sautso.no om du har lyst på noen ekte samiske opplevelser!

image

Ikke mye å se i dette været...

image

image

image

Her henger de skjærer i trærne av en eller annen grunn!

image

Denne luringen og ei venninne fikk gratis skyss hjem!

Fra Masi gikk det som en drøm! Det var mildt vær og føre var bare herlig. Humøret var på topp og milene gikk fort. På slike dager glemmer man alt slitet og setter virkelig pris på livet.

image

Vi kunne fint gå uten ski opp bakkene fra Masi

image

image

image

image

Tær må teipes

image

image

Vi har fått nære møter med både rype, rev og ikke minst reinsdyr. Vi gikk rett på en flokk med reinsdyr som hadde slått seg til ro på løypa vi skulle gå, og like etter var vi tilskuere til flytting av en flokk. Det var veldig fascinerende å se hvordan flyttinga foregikk, med scootere og gjeterhunder.

image

Nyrskjerrig rype

image

Reinsdyrflokk på flyttefot

På tirsdag ettermiddag slo vi leir bare en mil fra Kautokeino, så det ble en nokså kort tur på Onsdag.
Etter 3 uker med heftige gnagsår og vonde føtter for min del, var det nå Kristian sin tur til å få skavanker. Han har ofte sagt til meg at jeg kan gå først for å bestemme farta siden jeg har slitt mer enn han, så denne gangen tenkte jeg at det var min tur til å være hyggelig. Jeg sa at siden han har vondt i beina så kan vi følge hans tempo. Det skulle jeg jo aldri ha gjort… Han slengte på seg sekken og satte fart. Han omtrent løp med skia, det var som å se Northug i en sluttspurt. Jeg heiv meg etter å fulgte så godt jeg kunne. Jeg forsto jo fort hvorfor dette plutselig ble et kappløp, og selv om jeg angret på det jeg sa var jeg bestemt på at jeg ikke skulle nevne det. Etter en stund ba jeg han stoppe så jeg fikk lettet litt på klærne. Jeg spurte om han hadde det travelt, fikk da tilbake: «Nei, synes du det går fort eller?». Det gikk etterhvert saktere og vi lo begge godt av det etterpå. Jeg har nå lært at dette betyr en utfordring i hans ører, og det kommer nok ikke til å gjenta seg.

image

image

Her ble det fort en pause.

Den siste mila til Kautokeino gikk iallefall fort, og fornøyde med å ha gjennomført etappe 2 sjekket vi inn på Arctic Motell og Camping, og gikk deretter for å kjøpe oss en burger på Esso. Fortreffelig!

image

Det begynner og vises godt både på klær og utstyr at vi har vært en stund på tur. Min kjære sekk fikk et litt for intimt møte med primusen tidligere, så nå trenger jeg ikke lengre åpne glidelåsen for ta ting ut av topplokket! Det skal vises at vi er på tur, og som Kristian sier: Det er ingenting tau og gaffateip ikke kan fikse!

image

Sånn kan det gå...

Vi blir her i Kautokeino til pakken med forsyninger er kommet,  og setter da kursen videre mot Finland og Kilpisjarvi.

Vi synes det er veldig gøy at så mange følger med på oss, og setter stor pris på alle kommentarer og hilsninger!

Kautokeino, her kommer vi!

Ja, da har vi tilbringt noen dager her i Skaidi, og det har gjort veldig godt for kroppen! Vi har spist oss opp på burger og godis, å pulkene er nå fyllt opp med turmat og ikke minst masse sjokolade. Vi har fikset utstyr, smurt sko og behandlet mine ømme føtter og gnagsår. Så nå er vi klare for en lang og tøff etappe til Kautokeino. Det skal bli godt å komme i gang igjen!

Her på fjellhotellet har vi hatt tilgang på både dusj, baseng og badstue, jeg trodde aldri jeg skulle si dette men vi har ikke benyttet oss av disse tilbudene. Vi diskuterte det før vi kom hit å kom da frem til at vi skulle prøve å beholde det lille fettlaget vi har opparbeidet hittil. Vi vet at det kommer til å bli mye kaldere på denne etappen enn den forrige, så da er det greit å være litt forberedt! Så er det jo også litt spennende å se hvordan kropp og hår reagerer på å ikke bli skrubbet flere ganger i uken. Så her er det altså kun foretatt en aldri så liten kattevask! Takk og lov for at vi er alene på hotellet…

Er det noe det har vært mye av den siste tiden for min del så er det følelser. I løpet av en hel dag på fjellet kan jeg føle meg både glad, trist, redd, sint, frustrert og lykkelig. Men ikke nok med det, alle disse følelsene blir 10 ganger mer forsterket her ute i villmarka enn til vanlig. Er det ikke rart? Det ene minuttet kan jeg gråte av frustrasjon og det neste kan jeg le, smile og føle meg som verdens heldigste jente som får muligheten til å oppleve dette.
For ja, hvor heldig er ikke jeg? Det er jo det som til slutt fester seg og gir meg motivasjon når frustrasjonen er på sitt værste.

Det er virkelig noe spesielt med det å komme seg ut i naturen over lengre tid å få føle på denne berg og dalbanen av følelser, koble av, tenke og lære seg å sette pris på de enkle, små tingene i livet.

Det å tenke er noe vi får uendelig med tid til. For det er nemlig ikke slik at vi går ved siden av hverandre å skravler om alt å ingenting 7 timer i strekk. Nei vi går gjerne med noen meters mellomrom å lever i våre egne verdener. Det er jo grenser på hvor mye det finnes å snakke om, å vi har tross alt 5 måneder igjen å gå på. Man får tenkt igjennom livet mange ganger i løpet av en dag, å for min del går mye av tiden til å prøve å huske teksten på alle sangene fra barndommen. Så der går jeg da, 10 meter bak Kristian å synger på Tuppen og Lillemor, om og om igjen. Spennende.

Ganske grei ordning egentlig, Kristian går fremst med kartet, tråkker løype og teller kilometer. Jeg går bak, synger stille, ser etter fugler og stopper støtt og stadig for å se på ulike dyrespor. Funker utmerket for meg isåfall!

Nå krysser vi fingrer og tær på at været er på vår side fremover, og at føtter og utstyr holder seg godt! Finnmarksløpet er jo rett rundt hjørnet, og siden vi skal gå i samme område hadde det jo vært ekstra moro om vi krysset løypa og kanskje er vi så heldige at vi ser eller møter noen av deltagerne!

image

Tusen takk for oss!

image

image

Utsikt over Skaidi fra hotellrommet

Vi ser et lys i enden av tunellen!

Ha det bra Nordkapp og Magerøya! Vi har nå kommet oss ut av Nordkapptunnelen og er godt på vei mot første depot i Skaidi. Men fy for en heftig start vi har hatt! Vi hoppet på bussen til Nordkapp på søndag, litt nervøse for at vi ikke skulle komme oss dit på grunn av sterk vind. Men joda, vi kom oss til Nordkapp, og med ca. 146 ivrige kinesere som står rundt deg i flokk å knipser bilder ville vi helst bare komme oss avgårde ganske fort. Tenk at to ungdommer med pulk og slalombriller kan være så spennende… Tror nok de fleste ville holdt seg inne i et slikt vær, men adrenalinet tok overhånd og vi fikk tross alt gjort unna noen kilometer og var fornøyde med det.

image

Klare for å forlate vandrehjemmet å sette kursen mot villmarka.

image

Nordkapp!

image

image

På mandag var været ok, så vi var oppe tidlig for å komme oss i vei. Da vi skulle pakke ned teltet la vi merke til noe, joda, en rift i teltduken! Er det mulig, første natta… Men lappemester Kristian og hans gode hjelper Maiken fikset selvfølgelig dette! Vi kom oss et godt stykke denne dagen. Vi slo leir å la oss fornøyde ned i soveposen etter en herlig jegergryte fra Norsk Turmat. Vi var i topp humør da vi så på kartet og fant ut at dagen etter skulle vi hele 276 høydemeter nedover! Hurra! Planen var da å komme seg igjennom Nordkapptunnelen før dagen var omme.

image

God start på en 5 måneder lang tur!

image

image

Mmm, Jegergryte!

image

Tirsdagen ble ikke så topp som vi håpte, med sterk vind, null sikt og haggel som pisket i ansiktet ble det litt verre å komme seg ned fra fjellet enn vi hadde trodd… Vi hadde planlagt å følge noen høyspenter ned til veien, men hallo, så enkelt er det jo ikke, hvem prøver vi å lure liksom? Vi brukte hele 5 timer på å komme oss ned fra dette fjellet! Vi var begge rimelig leie av gå opp og ned fjellsidene i motvind for å prøve å finne en sikker vei ned. Kristian prøvde så godt han kunne å holde humøret og håpet oppe, men jeg ga nok litt mer uttrykk for hva jeg mente og følte. En vei fant vi heldigvis til slutt. Jeg kan med hånden på hjerte si at denne dagen tok kaka, og jeg tviler på at vi får så mange flere dager som dette, takk og lov for det!

image

image

image

image

image

Gjør alt for å ikke få gnagsår!

I dag har vi altså kommet oss trygt igjennom Nordkapptunnelen, tusen takk til onkel Rolfen for at dette gikk som smurt, til tross for godt gjennomført arbeid med hjulene ble de dessverre dumpet med det samme vi kom oss ut. Vi krysser nå fingra for at været blir litt bedre fremover. Det ser ikke slik ut enda da, det er meldt hele 17 m/s i kveld. Nå har vi funnet ly bak et strømhus og satser på ei stille og fredfull natt.

image

image

image

Den følelsen når du ser enden etter 7 km.

image

Hadde ikke klart oss uten!

image

Nordkapp vandrehjem

image

Pulkene endte opp på hele 45 kg hver, de blir heldigvis litt lettere etter Nordkapp tunnelen.

image

image

Her er vi endelig ankommet Honningsvåg flyplass!

Nå ligger vi og chiller maks på et vandrehjem – Eller jeg chiller maks og Maiken går rundt og tester selfiestanga, lol.

Vi hadde planlagt å bruke renset bensin til primusen hele veien. Det er av en eller annen slags sikkerhetsmessig grunn ikke lov å ha med seg bensin på flyet, ehe. Derfor la vi opp til å kjøpe det her i Honningsvåg, men det viste seg at Shell bare hadde en liter igjen..!
Her oppe i nord er det ikke bare bare å dra til en annen bensinstasjon, vi  snakker store avstander, altså mange mil unna.
Da må vi rett og slett ty til god gammeldags parafin.

Det er meldt mye vind de neste dagene, 10 m/s og oppover. Det er forsåvidt greit for oss, men ikke for bussen som skal frakte oss oppover til Nordkapp i morgen. Bussen har rimelig lav vindterskel, men vi krysser fingra for at alt går etter planen i morgen.

Det skal bli jæskli godt med litt søvn nå. Kroppen har vært i høygir i hele dag og den kommer nok ikke ned i lavgir før vi trasker sørover fra Nordkapp.

Older posts

© 2017 Norge på langs

Theme by Anders NorenUp ↑